Page 36 - Demo

36
Tegnetango for to
Jeg bruker denne tegneaktiviteten som en kommunikasjonsform mel- lom to personer, en beboer og meg selv eller en av de ansatte på syke- hjemmet. Vi tegner på litt mindre ark, for eksempel A3, med hver vår filtpenn/tusj i farger som syns godt og har god kontrast til arket, slik at streken er synlig for dem med svekket syn.
Når de fleste andre rundt bordet begynner med individuelle teg- ninger, er det noen av deltakerne som kan blir sittende passive, og som trenger én-til-én-kontakt for å holde fokus. Det kan være deltakere som har mistet språket, som blir forvirret når det er mye snakk, lyder og bevegelser. Det kan være deltakere som ikke har en egen driv til å tegne alene. Denne tegneaktiviteten er en nær og intim visuell kommunika- sjonsform.
Vi sitter på hver vår side av bordet hvis ikke bordet er for bredt, eller ved siden av hverandre. For å komme i gang tegner jeg en liten strek som slynger seg på arket. Jeg tegner langsomt, det er viktig å eta- blere en rolig og konsentrert situasjon som leder oss inn i prosessen. Om nødvendig tar jeg en tusj og plasserer i hånden til min medtegner. Jeg spør om hen også vil tegne noe, og da er vi som regel i gang. Hvis tegneren ikke hører hva jeg sier, ser de hva jeg gjør på arket. Å gjøre i praksis, i tillegg til å bruke ansiktsmimikk, fungerer bedre enn lange forklaringer.
Vi kan tegne samtidig eller annenhver gang, svare på hverandres bevegelser, følge etter den andre og kanskje få den andre til å snu
og følge en selv. Vi kan la strekene gå parallelt eller krysse hver-
andres spor. Vi bytter på å følge og lede, i en nonverbal tegnedans. Noen tegnere tegner prikker, flekker eller teksturer i stedet for strek, hensikten er å svare på hverandres tegning. Det kan være morsomt, nært, overraskende og rørende. Det finnes ingen regler, ingen ting er galt eller riktig. Å kommunisere på denne måten krever tilstedeværelse, tålmodighet og å avpasse energi og tempo til den andre, til det som blir dansens og tegningens egen energi. For brå eller raske bevegelser kan bryte flyten. Vi snakker ikke underveis. Noen ganger hvis min med- tegner stopper opp eller faller i staver, sier jeg noe for å komme i gang igjen, som «nå er jeg spent på hvor du skal videre?» eller «her kommer streken min bortover mot deg, hva vil du gjøre nå?».