Page 54 - Demo

54
Fuglefjellet
Det deltakerne formidler, kommer ikke flytende alt på en gang. Det kommer ofte i små drypp over tid, gjennom tegninger, enkeltord eller fortelling, gjennom fire samlinger. Når jeg lager en bok, samler og re- digerer jeg det som er formidlet gjennom fire uker, slik at det fremstår samlet og tydelig. Noen ganger er tegningene abstrakte eller unnselige, men fungerer som utgangspunkt for samtale, andre ganger er tegnin- gene tydelige og snakker for seg selv.
En av deltakerne, Åse, har åpenbart tegnet før. Hun tegner de- taljert og tydelig, og sammen med det hun forteller verbalt, ser jeg et potensial for å lage en bok med hennes historie. Første gang jeg mø- ter Åse viser hun interesse for steinene og skjellene jeg har med. Hun forteller at hun har gått mye i fjæra. Åse tegner et hus, detaljert og i perspektiv, ut fra hukommelsen, men er svært kritisk til egen tegne- prestasjon. Jeg setter meg ned ved siden av henne for å høre litt mer om huset. Jeg ønsker å vri fokuset over fra prestasjon og negativt blikk på egen tegning og over på «ytring», å legge vekt på det tegningen for- teller. Jeg spør om huset er barndomshjemmet hennes?
Åse: Ja, det var så hyggelig å vokse opp i dette huset! Jeg kommer fra en øy, på Sunnmørskysten. Alle turistene som gikk forbi, stoppet for å se på blomstene til mamma, hun hadde hagen full av blomster (hun peker på plassen foran huset). Turistene kom for å se på fuglefjellet, rett her borte (hun peker litt utenfor arket). Lundefugl, krykkje, alke, lomvi, rugde, skarv og hegre. Og her (peker ved siden av huset) hadde vi rips og bringebær, solbær og rabarbra. Og bak huset, her, står fjøset. Vi hadde kuer, sauer, og høner. Sauene sprang omkring. Noen ganger tok de en tur opp på fjellet, etter noen uker kom de ned igjen. Sauene klarte seg stort sett selv når de skulle lamme, men noen ganger måtte vi sitte å se at det gikk bra. Jeg sov der (hun peker på vinduet på kortveggen, i 2. etasje). Da jeg var liten, hadde vi utedo, den var
i en del av fjøset. Da jeg var liten, tegnet jeg hele tiden. Alle vi fem søsken satt og tegnet. Eller vi sprang ut og hoppet i sjøen! Gården lå rett ved sjøen, bare noen meter unna. Og så klatret vi opp et høyt fjell, rett bak huset, for å plukke bær.
Åse blar litt i bildene og finner et foto av en lundefugl som hun tegner. Hun syns ikke hun får det til, og er kritisk til egen tegning.
Andre gang jeg møter Åse, har jeg tatt med noen bilder av øya hun