Page 65 - Demo
P. 65
Potetkjeller
Signe har vansker med språket og store problemer med å tegne. Det er ikke alltid så lett å skjønne hva hun sier, men noen ganger er hun kvikk og morsom. Det er ikke tegningene til Signe som er interessante, de er små og unnselige, men det de fører til av minner, samtale og kontakt. Gjennom tegningen gjenopplever Signe noe hun husker godt, en mørk potetkjeller, og gjennom denne prosessen får også vi innblikk i dette minnet.
Signe forteller at hun opprinnelig er dansk og kom til Norge på grunn av en sommerjobb da hun var ung, og så giftet hun seg her. Hun forteller at hun bor på en gård, hvor de driver med sau. Jeg har med noen vårblomster og snakker om at det er så fint ute med vår i luften. Hun sier noe om poteter, at hun må ta opp potetene. Jeg skjønner at hun snakker om poteter, selv om hun surrer med årstidene, og da bru- ker jeg poteter som utgangspunkt for å få kontakt.
Sophie: Har dere poteter på gården?
Signe: Ja.
Sophie: Hva slags poteter er det, kan du tegne noen for å vise meg hvordan de ser ut?
Signe: Ja! (Hun strever med å tegne, men etter mye besvær har hun tegnet noen små brune former på arket.) Poteter har alle mulige former, det finnes mange slags! Noen poteter er bitte små, og andre er svære når man tar dem opp (hun peker på tegningen). Ja, alle slags.
Sophie: Nå er det jo vår, så da er det snart tid for å sette poteter.
Signe: Å ja . . .
Jeg prøver en gang til å engasjere til samtale:
Sophie: Når potetene skal i jorda, må man vel først sette dem lyst så de får groer?
Signe: Ja, men det er viktig å holde potetene mørkt slik at det ikke kommer groer, for vi trenger potetene til å spise, hele vinteren (Signe tegner i fred, lenge, grønne sikksakkstreker).
Sophie: Hva er det? (Peker)
Signe: Det er groer! (Hun fortsetter å tegne noen små brune streker.) Der er trappen. Jeg har potetene her nede, i kjelleren, jeg må støtte meg her (peker på tegningen), det er så tungt. Vi har lys, men det er likevel mørkt der nede. Jeg må hente poteter til middag. Vi trenger jo potetene, men det er så bratt og mørkt der nede.
65