Page 69 - Demo

tegne sammen gi gode opplevelser og følelse av fellesskap. Det å se på og kjenne på ting som vekker sansene, kan sette i gang assosiasjoner og samtaler
En viktig erfaring jeg har gjort i dette prosjektet, er at personer med langt fremskreden demens trenger god tid hvis de skal komme til orde. Det må være nok tid, trygge, rolige omgivelser og få distraksjo- ner.
På en av de første workshopene må jeg gjøre meg noen erfaringer før jeg lærer. Ola har sluttet å teg- ne, han har sunket litt sammen og ser ut i luften. Jeg prøver å få han i gang igjen, men får ingen re- aksjon. Sophie: Vil du ha en ny farge? . . . Kan jeg hjelpe deg med noe? Etter en god stund sier Ola: Jammen jeg hører på musikken! Sophie: Åh, be- klager, du kan ikke gjøre to ting samtidig. Ola: Nei!
Lise sitter ved bordet og tegner på en stor felles- tegning sammen med oss andre. En av de ansatte på sykehjemmet kommer inn i rommet og sier til Lise at nå skal hun snart til frisøren. Lise blir umid- delbart stresset og vrir seg i stolen. Den ansatte sier til Lise at hun kan bli sittende, at det er ikke nå, men om en liten stund. Lise klarer ikke å konsen- trere seg lenger, hun er rykket ut av den tegnefly- ten hun var i, og etter en stund reiser hun seg opp og går.
Jeg har erfart at hvis samlingene skal være gode opplevelser for alle, må beboerne samles i små grupper. I små grupper på inntil seks per- soner får jeg mulighet til å følge opp hver enkelt deltaker. I større
69