Page 43 - Bravisen nr 2 2021

Back-to-back i totalentreprise
De fleste totalentrepriser byr på innslag av back­to­back­reguleringer. I denne artikkelen ser vi på hva slags reguleringer som er vanlige og hvilken risiko de innebærer. Vi gir også noen konkrete forslag til grep som kan tas for å begrense kontraktsrisikoen i nye prosjekter.
Tekst: Johannes Meyer-Myklestad og Mads Fuglesang, Advokatfirmaet Selmer
Bra å vite
Med back-to-back mener man gjerne
at to kontrakter eller to kontrakts- bestemmelser reflekterer hverandre. For eksempel kan det foreligge en back- to-back-avtale der en totalentreprenør avtaler med sin underentreprenør at denne skal levere sin ytelse i tråd med hva totalentreprenøren selv har forpliktet seg til overfor byggherren. Konseptuelt har back-to-back sin opprinnelse i offshorekontrakter, men i dag er det like vanlig i entrepriser på land.
Normalt brukes back-to-back- prinsipper for å videreføre kontraktuelt ansvar og risiko «der det hører hjemme». Det behøver ikke handle om ytelsen, men kan også gjelde andre forhold, som ansvar for et eventuelt dagmulktskrav. Prinsippet kamuflerer imidlertid noen ganger mer problematiske risiko- mekanismer. Som teknisk under- entreprenør er det derfor viktig å være oppmerksom og saklig kritisk til denne type bestemmelser.
Landbaserte standarder
Innen landbasert entreprise er det utarbeidet egne underentreprise- standarder i NS 8415, NS 8416 og
NS 8417. Disse standardene reflekterer kontraktsbestemmelsene som vil gjelde mellom en total- eller utførelses- entreprenør og byggherren etter henholdsvis NS 8405, NS 8406 og
NS 8407. Underentreprisestandardene utgjør altså allerede en form for back­ to-back-kontrakter. Som fremforhandlede standarder fra Standard Norge er de også trygge og balanserte kontrakts­ dokumenter.
Typiske former
I det følgende gjennomgår vi noen typiske former for back-to-back- reguleringer:
Reguleringer om ytelsen
En vanlig form for back-to-back- regulering er at underentreprenøren pålegges å levere en ytelse som tilfreds- stiller de kravene som gjelder etter totalentreprenørens egen kontrakt med byggherren. Totalentreprenøren videre- fører altså ansvar til en underentreprenør for å levere samme ytelse. Dette er sjelden problematisk. Det forutsetter imidlertid at underentreprenøren på forhånd gis tilstrekkelig innsyn i hva som er kontraktsgjenstanden og hvilke øvrige krav som gjelder etter totalentreprenørens kontrakt.
Reguleringer om tidsfrister for leveransen
Det er også kurant å avtale matchende frister for ytelsene i underentreprise- forhold, men som ellers vil det være viktig å ta hensyn til behovet for koordi- nering og avhengigheter mellom ulike leveranser. Det kan også oppstå ut­ fordringer om det ikke er noe slakk mellom leveransedatoene for en teknisk underentreprise og for hele byggeriet.
Reguleringer om risikoen for fremdrift og et mulig dagmulktsansvar
Ettersom en underentreprenørs ytelse kun utgjør en andel av det total- entreprenøren skal levere, er det naturlig at underentreprenøren bare har risikoen for en forholdsmessig del av den
dagmulkten som totalentreprenøren risikerer. Dette er løsningen i Norsk Standard, som legger opp til at hver part risikerer dagmulkt med 1 promille av sin kontraktssum.
Noen underentrepriseavtaler har klausuler som viderefører oppdrags- giverens fulle dagmulktsansvar til underentreprenøren, dersom forsinkelsen skyldes underentreprenørens forhold.
ADVOKATFIRMAET SELMER ↓
Bravida ønsker nå å fordele kjøp av juridiske tjenester på flere aktører. Dette gjenspeiles også i Bravisens spalter, der vi nå har gleden av å presentere advokatfirmaet Selmer som ny leverandør av juridisk stoff. Våre utmerkede jussmedarbeidere gjennom flere år, Grette, er tilbake i neste utgave. Kontaktpersoner hos Selmer er Johannes Meyer- Myklestad (jmm@selmer.no) og Mads Fuglesang (m.fuglesang @selmer.no).
43