Page 2 - 19 Eva & vasstønna ny
P. 2

Nye tak i Evas krøller, nye ”He-he-he” fra
                                                        den forliste og et mylder av svetteperler på
                                                        pannene våre, enda det var høst og november-
                                                        kaldt. Nå hadde vi henne så langt opp at det
                                                        var såvidt hun ikke kunne rekke tønnekanten
                                                        med hendene. Optimismen steg, latteren fra
                                                        Eva trillet ... Men så hørte vi: ”Ka i all verden
                                                        e’ det som foregår?” Mamma var kommet! I
                                                        forskrekkelsen slapp vi nesten den reddede, og
                                                        ”Væ-æ-æ” - hylene fulgte Eva i tredje nedgang.
                                                           Raskt blei mamma informert, hakkende
                                                        og skjelvende ..... godt ispedd med frykt for
                                                        hva som venta oss etterpå. Mamma handlet
                                                        resolutt: ”Ta tak i kanten på tønna!” En og to
                                                        og tre: Tønna velta og ut silte Eva. Våt som en
                                                        katt sto ho der og kom med replikken, mellom
                                                        sin alltid trillende latter: Ӯ blei vesst for tung
                                                        denna gangen og!”





                                                                                                                        Erla Kanstad, senere gift Marienborg, fotografert 24.
            Illustrasjon: Irene Marienborg.                                                                             juli 1945, klar til å overrekke blomster til daværende
                                                                                                                        kronprins Olav under hans besøk på Evenskjer. Ut-
                                                                                                                        drag av bilde som tilhører Sissel Hov Gylseth.
               Vi sprang vettskremte bort til den tønna
            som før var så uskyldig, men som nå var noe                                                                                                             Hovedpersonen Eva Andersen et par år før hendelsen
            helt forskrekkelig! VI MÅTTE FÅ EVA OPP!                                                                       Heldigvis bodde Eva nær kirka, og hos ho   med vasstønna fant sted. Bildet tilhører Håkon Brun.
               Da den ”skipbrudne” vaka første gang,                                                                    Johanna og han Bernhof var det varmt på alle
            greip vi fatt i krøllan hennes og dro. Vi dro                                                               slags vis. Tørre klær fikk ho kjapt på, og i til-
            med alle de krefter vi hadde og vel så det! Opp                                                             legg lo foreldrene så det hørtes helt opp dit vi   Norge og Skånland .... trass i krig og elendig-
            av tønna kom et dyvått hode; og vi så to blå                                                                sto da tildragelsen blei servert.           het, var det herligste sted på jord.
            glugger som panisk blinka bort vann mens                                                                       Hvordan det gikk med oss og det vi kunne    ”Så, inn i dåpsrommet med dere. Vi lærer
            munnen skogglo! Forskremt hørte vi latteren                                                                 vente etterpå? Da mamma så kor slukøret og   ikke å lese om ”Risen og risegygra” ved å bli
            .... for vi merka at tønna var for høy, og vekta                                                            redde vi var for det tordenværet som antagelig   ståanes her!”
            av Eva var for stor for oss.                                                                                måtte komme, slo ho latterdøra opp som bare    ....Herlig nord-norske humor ... vitami-
               Vi måtte la henne gå ned i dypet igjen! Lat-                                                                                                         ninnsprøyting i harde tider......
            teren blei raskt bytta med ”Væ-æ-æ” ... bobler                                                              ho kunne gjøre det. Plutselig sto en flokk unga
                                                                                                                        + en voksen i et hav av latter og syns verden og
            kom opp på overflata og Eva var igjen usyn-                                                                                                                Erla
            lig. Vi venta på neste ”vak” og hadde endra
            angrepsposisjon. I bakhodet spøkte også det vi
            hadde lært om når folk ramla i havet: Hvis de
            ikke ble redda før de gikk ned for tredje gang,
            var alt håp ute!                            Illustrasjon: Irene Marienborg.


            124                                                                                                                                                                                           125
   1   2