Page 2 - ånebyleiren
P. 2

Ånebyleirens engel  Dette fikk Ingeborg og Nils se:    i disse ulvetider vites ikke. (…) Et stykke
            Ved den tiden lofotingene kom til barakke-
                                                        unna sto en tysk vaktsoldat og stirret ut i det
            leiren kom min mann og jeg kjørende forbi   blå. Men de krevde sin del av kaken. Vi holdt
            leiren. Vi så der sto lastebiler med folk på las-  sulten på avstand.
 Av Tom Christophersen  teplanet og forsto at det var fanger som skulle   Så ble da også Ingeborg av fangene kalt
            innkvarteres i leiren. Det var surt og kaldt. Vi   Ånebyleirens engel.
 Dette kapitlet er fra ei bok som Tom Christophersen holder på å skrive fra krigen om Ingeborg   ble helt fortvilet og sov ikke hele natten. Vi   En dag i juni skulle fangene sendes videre
 og Nils Fearnley, og vi har fått lov å trykke sidene som angår fangene fra Lofoten etter Lofot-  bare lurte på hva vi kunne gjøre for å hjelpe   til den nyåpnede fangeleiren på Grini i Bæ-
 raidet 4. mars 1941.  disse ulykkelige menneskene med.   rum. Før de dro, fikk prosten anledning til å
 Ekteparet Fearnley bodde på Aas gård i Hakadal, som lå like i nærheten av Åneby leir, hvor   Dette var den 17. mars. Da noterte Nils i   overrekke sin salmebok til Ingeborg. I den
 krigsfangene satt i påvente av at Grini skulle bli ferdig.  sin 7de Sans: «Tyskebrakkene tatt i bruk som   hadde alle de 63 fangene skrevet sine navn.
 Thomas Fearnley, dattersønn av Ingeborg Fearnley, har forært ei salmebok til Lofotmuseet.   internat for fangene fra Svolvær.»  Og prosten forteller: «Og se om jeg ikke fikk
 Det var den salmeboka Kristen Skjeseth hadde med da han ble tatt til fange, og han skrev en   Etter forespørsler til flere instanser fikk   en varm klem fra den samme lett rødmende og
 personlig hilsen til Ingeborg Fearnley som alle fangene skrev under på. Vi gjengir disse under-  Ingeborg lov til å levere til leiren fra Aas «et   dypt rørte fru Fearnley. Hun saltet mitt kinn
 skriftene her.  50 liters spann med melk fire ganger i uken.»   med sine tårer.»

            Hun fikk også i stand et bibliotek for fangene.
            Ved å plassere blant annet «Mein Kampf» på
            toppen av boklasset ble resten av bøkene god-
 Lyrikken ble viktig i motstandsarbeidet. Et av   Bakgrunnen var at engelske og norske   tatt, også engelske kriminalromaner.
 de mest leste dikt ble til våren 1941. Det var   styrker (Norwegian Independent Company   I den store «Griniboken», som ble utgitt et-
 «Aust-Vågøy. Mars 1941», skrevet av Inger   No 1, dvs Kompani Linge) gjorde et vellykket   ter krigen står det om Ingeborgs innsats: «Hun
 Hagerup:  raid mot Lofoten og Svolvær 4. mars 1941.    utnyttet med stor virkning Stormfyrstens (leir-
 De senket skip, ødela bedrifter og tok til fange   sjefen) forfengelighet, og fikk hans tillatelse
    De brente våre gårder.  213 tyskere og 12 NS-medlemmer. 314 av   til å besøke leiren. Hun sendte femti liter melk
    De drepte våre menn.  lokalbefolkningen ble med dem over til Stor-  annenhver dag, og skaffet mat, sjokolade, klær
    La våre hjerter hamre  britannia. Raidet viste at tyskerne var sårbare,   og bøker.»
    det om og om igjen.  og det pekte på en fremtidig mulighet for alli-  Jan Jacob Tønseth har skrevet en dokumen-
 ert invasjon i Norge. Det bidro til at tyskerne   tarroman om sin bestefar Kristen Skjeseth,
    La våre hjerter hugge  under hele krigen hadde mellom 300.000 og   basert på hans etterlatte papirer. Skjeseth var
    med harde, vonde slag:  400.000 militære mannskaper i Norge. Det   prost i Vågan i Lofoten fra 1921 til 1951. Han
    De brente våre gårder.  var en fordel for de allierte at så store tyske   var en av dem som ble arrestert og sendt til
    De gjorde det i dag.  styrker ble bundet opp i Norge. På det meste   Åneby-leiren. I boken sier han:
 var den tyske hæren i oppe i 430.000 mann;   (Ingeborg Fearnley) var et sant medmen-
    De brente våre gårder.  det tilsvarte over 40 % av den voksne mann-  neske. Hun hadde sett disse forkomne men-
    De drepte våre menn.  lige befolkningen i Norge.   neskene i Ånebyleiren. Hun så hvor sultne vi
    Bak hver som gikk i døden,  Tyskerne ble rasende, og Hitler forlangte   var. Vi var gåene av sult. Vi strammet livrem-
    står tusener igjen.  represalier. En del hus ble brent og nærmere   men. (…) Hver bidige morgen ventet hun og
 100 arrestert. De fleste av disse ble transportert   hennes medhjelpere på oss i skogholtet nede
    Står tusen andre samlet  sørover. Etter en strabasiøs reise havnet de i en   ved elven. De stakk til oss fanger matpakker,
    i steil og naken tross.  primitiv og uferdig brakkeleir på jordet til Lars   sjokolade og sigaretter. Hermetiserte kjøttka-
    Å, døde kamerater,  Haug i Fossen, nord for Åneby. Det som ventet   ker! Hvor de fikk tak i all denne deilige maten   Ingeborg Fearnley (f. Heiberg) som 16-åring i
    De kuer aldri oss.  dem, var meningsløst arbeid og altfor lite mat.  1900.


 154                                                                                          155
   1   2   3   4   5