Page 2 - 19 Eva & vasstønna ny_Neat

Nye tak i Evas krøller, nye ”He-he-he” fra
den forliste og et mylder av svetteperler på
pannene våre, enda det var høst og november-
kaldt. Nå hadde vi henne så langt opp at det
var såvidt hun ikke kunne rekke tønnekanten
med hendene. Optimismen steg, latteren fra
Eva trillet ... Men så hørte vi: ”Ka i all verden
e’ det som foregår?” Mamma var kommet! I
forskrekkelsen slapp vi nesten den reddede, og
”Væ-æ-æ” - hylene fulgte Eva i tredje nedgang.
Raskt blei mamma informert, hakkende
og skjelvende ..... godt ispedd med frykt for
hva som venta oss etterpå. Mamma handlet
resolutt: ”Ta tak i kanten på tønna!” En og to
og tre: Tønna velta og ut silte Eva. Våt som en
katt sto ho der og kom med replikken, mellom
sin alltid trillende latter: Ӯ blei vesst for tung
denna gangen og!”

Erla Kanstad, senere gift Marienborg, fotografert 24.
Illustrasjon: Irene Marienborg. juli 1945, klar til å overrekke blomster til daværende
kronprins Olav under hans besøk på Evenskjer. Ut-
drag av bilde som tilhører Sissel Hov Gylseth.
Vi sprang vettskremte bort til den tønna
som før var så uskyldig, men som nå var noe Hovedpersonen Eva Andersen et par år før hendelsen
helt forskrekkelig! VI MÅTTE FÅ EVA OPP! Heldigvis bodde Eva nær kirka, og hos ho med vasstønna fant sted. Bildet tilhører Håkon Brun.
Da den ”skipbrudne” vaka første gang, Johanna og han Bernhof var det varmt på alle
greip vi fatt i krøllan hennes og dro. Vi dro slags vis. Tørre klær fikk ho kjapt på, og i til-
med alle de krefter vi hadde og vel så det! Opp legg lo foreldrene så det hørtes helt opp dit vi Norge og Skånland .... trass i krig og elendig-
av tønna kom et dyvått hode; og vi så to blå sto da tildragelsen blei servert. het, var det herligste sted på jord.
glugger som panisk blinka bort vann mens Hvordan det gikk med oss og det vi kunne ”Så, inn i dåpsrommet med dere. Vi lærer
munnen skogglo! Forskremt hørte vi latteren vente etterpå? Da mamma så kor slukøret og ikke å lese om ”Risen og risegygra” ved å bli
.... for vi merka at tønna var for høy, og vekta redde vi var for det tordenværet som antagelig ståanes her!”
av Eva var for stor for oss. måtte komme, slo ho latterdøra opp som bare ....Herlig nord-norske humor ... vitami-
Vi måtte la henne gå ned i dypet igjen! Lat- ninnsprøyting i harde tider......
teren blei raskt bytta med ”Væ-æ-æ” ... bobler ho kunne gjøre det. Plutselig sto en flokk unga
+ en voksen i et hav av latter og syns verden og
kom opp på overflata og Eva var igjen usyn- Erla
lig. Vi venta på neste ”vak” og hadde endra
angrepsposisjon. I bakhodet spøkte også det vi
hadde lært om når folk ramla i havet: Hvis de
ikke ble redda før de gikk ned for tredje gang,
var alt håp ute! Illustrasjon: Irene Marienborg.

124 125