Page 17 - menighetsblad nr 4 - 2020 endelig.indd

Ordinasjonsgudstjeneste i
Lofotkatedralen Kristi Him-
melfartsdag 1929. Igjen var
biskop Berggrav der, og igjen
var det nesten 2000 menes-
ker til stede. Nå var navnet
Lofotkatedralen etablert etter
at kirken ei kort stund gikk
under navnet Hålogalandska-
tedralen. Legg merke til
glassmaleriene bak alter-
tavla. Altertavla var på den
tiden krusifikset som henger
på veggen mot syd i dag. Vi
kan så vidt se på dette bildet
at dagens altertavle henger
fremme i koret på venstre
side. Ukjent fotograf.

Berggravs egen beretning fra 25. februar 1929 En særskilt ting måtte også slå en den dagen i Vågan,

Så kom søndagsformiddagen i Vågan kirke. 2000 fiskere mens solen kastet skiftende Nordlandsglans inn over
som fylte det svære rom fra alter til orgel! Når de reiste billedet i kirken: at heroppe i det barske er ikke bare
seg for alterordene, var det som om selve Vestfjorden var solen kjærere enn annet steds, men også menneskenes
kommet til kirke. Og var det ikke som «Mens Nordhavet solskinn, smilet. De har mer av smil fiskerne enn jorddyr-
bruser» da de satte i med de gamle salmer — hele denne keren, ser det ut til.
bassfylde av livssterke mannsrøster? Kanskje frister Ellers pleier jo ikke slitet og smilet å følges ad, men
inntrykkets nyhet og styrke til for sterke tanker, men fins her gjør de det. Det er igjen som med havet og fjellene:
der noen annen kirke i Norden, ja i protestantismen, hvor de har mer av det forrevne og det spennende her enn
man ser to tusen menn fylle en kirke og fylle den med annetsteds, men så kan de også smile mer når de først
slikt liv? Den måtte komme igjen tanken om et midtpunkt tar søndagen på seg, Der var noe av et slikt søndagens
— for et midtpunkt blir det overalt hvor et særpreget liv møte-smil over den forsamlingen som her var stevnet til
tar en særegen og samlende form. Og maken til dette i Guds-havnen i kirken.
Vågan — kan noen nevne hvor det skulle finnes? Eivind Berggrav
Lofotposten 6. april 1929
17