Page 3 - menighetsblad nr 4 - 2020 endelig.indd

Jeg synger julekvad (”In dulci jubilo”)

Jeg synger julekvad er Magnus Brostrup Landstads over-
settelse av julesangen «In dulci jubilo» fra 1300-tallet. Jeg synger julekvad, jeg er så glad, så glad!
Det første verset av In dulci jubilo blir tradisjonelt tilskre- Min hjertens Jesus hviler i stall og krybbe trang,
vet dominikanermunken Henrik Suso (død 1366) mens som solen klare smiler han på sin moders fang.
de tre neste versene trolig er skrevet senere. Han er Frelser min, han er Frelser min.
Hele sangen er først kjent i en utforming på tysk og
latin, «In dulci jubilo nun singet und seid froh» og anses Å Jesus, du barnlill, deg lenges jeg så til!
være skrevet eller nedtegnet av professoren Petrus Dres- Kom, trøst meg allesinne, tred inn om her er smått.
densis i Praha. En slik blanding av språkene - her tysk og La meg deg se og finne. Å, da har jeg det godt!
latin - er et såkalt makaronisk dikt. Slike dikt er kjente fra Drag meg etter deg! Drag meg etter deg!
900-tallet i folkediktningen, og kom med denne salmen
også inn i kirkelig diktning. Den har fire vers og har stått Hvor er Gud Fader mild: Sin Sønn han sende vil!
på norsk i salmebøkene fra og med Landstads salmebok Vi alle var fordervet i vår ulydighet,
(1869). men han har oss ervervet all himlens fryd og fred.
I senmiddelalderen hørte salmen til i den folkelige Eia, var vi der! Eia, var vi der!
julefeiringen, slik som krybbespillet, ikke i kirkens litur-
giske gudstjenester. Martin Luther bearbeidet sangen Hvor er vel glede slik som høyt i himmerik
uten å forkaste det latinske innslaget, og fikk den med i hvor alle engler kveder en ny og liflig sang,
de viktige reformasjonssalmebøkene. Hans Thomissøns og frem for tronen treder, til Guds basuners klang!
danske oversettelse beholdt også latinen: «In dulci iubilo, Eia, var vi der! Eia, var vi der!
suinge wi oc ere fro» (1569), mens Landstads versjon er
helnorsk. Den ble først publisert i ”Jule-Salmer, saadanne Tekst: Latinsk salme fra 1300-tallet, til tysk ved
som de agtes foreslaaede til kirkeligt Brug” (1856). San- Martin Luther, til norsk ved M.B. Landstad 1856
gen er oversatt til nynorsk av Bernt Støylen: «Eg synger Melodi: Wittenberg 1533
jolekvad».
Den eldste kjente melodikilden er fra rundt 1420, og
denne melodien er med små endringer ennå i bruk. Fra
middelalderen finnes det også andre melodier til salmen.
Den mest kjente melodisatsen stammer fra Johann
Walter, og det finnes tallrike videre bearbeidinger, som
koralforspillet til Johann Sebastian Bach og en kantate
komponert av Dietrich Buxtehude. I 1976 hadde Mike
Oldfield en populærversjon av melodien på LP-en Boxed.

(Wikipedia)
3