Page 116 - Demo
P. 116


                                    N%u00e5N%u00e5 er n%u00e5n%u00e5r du leser dette,f%u00f8r du glemmer det igjen.N%u00e5g%u00e5r et stykke av evigheten,titusendedelen av et sekundgjennom hendene dine, gjennom %u00f8yetsom et snefnugg, trillende perle,pil i luften,f%u00f8r den rammer.Spydodden av alt som varog aldri er hendt f%u00f8r.N%u00e5er du alt blitt eldresiden f%u00f8rste linje. N%u00e5er en fallende foss,et klaprende hjerte. N%u00e5kom en sky foran solen. N%u00e5fl%u00f8y fuglene bort. Og n%u00e5har du alt glemt det.Blad om da,eller flytt p%u00e5 deg.NowNow is nowwhen you%u2019re reading this,before you forget it.Nowa bit of eternity is passing,a ten-thousandth of a secondthrough your hands, through your eyelike a snowflake, rolling pearl,arrow in the airbefore it hits.This sharp point of everything that washas never happened before.Nowyou%u2019ve already grown oldersince the first line. Nowis a waterfall falling, a pounding heart. Nowa cloud passed before the sun. Nowthe birds flew away. And nowyou%u2019ve already forgotten it all.Turn the page, then,or move over.
                                
   110   111   112   113   114   115   116   117   118   119   120