Page 98 - Demo
P. 98


                                    Han l%u00f8fter bergene nedog sender skyene foran seg i prosesjonertil helt andre steder p%u00e5 jordenhvor de faller ned som sne, som sne. Han vender t%u00e5lmodig den venstre kinn mot solenn%u00e5r den rammer ham p%u00e5 hans h%u00f8yre.Han henter dine hender inn til roog de sm%u00e5 barn til s%u00f8vn. Han kaller sporvognene hjem fra sine gaterog de sm%u00e5 papeg%u00f8yer til sine hus av bittert l%u00f8v. Bare stjernene kan han ikke rope hjemn%u00e5r han st%u00e5r ute p%u00e5 store fjell for %u00e5 se efter dem. De g%u00e5r forbi med sine rykende faklerlik en krigsh%u00e6r som er ute for %u00e5 lete efter en fiendesom har gjemt seg langt borte i et t%u00e5rneller i de m%u00f8rke kl%u00f8ftene i fjell. He reaches up to bring down the mountainsand sends the clouds before him in processionto other, distant places on the earthwhere they fall as snow, as snow. He turns his left cheek patiently toward the sunwhen it strikes him on the right one. He calls your hands to their restand the little children to their sleep. He calls trolley cars home from their streetsand small parrots into their houses of bitter leaves. The stars are all that he cannot call home as he stands on high mountains to wait for them. They pass by with their smoldering torcheslike an army at war out hunting an enemythat has hidden far away in a toweror in dark mountain crevasses.
                                
   92   93   94   95   96   97   98   99   100   101   102