Page 8 - Demo

8
Veien hit
I min kunstpraksis jobber jeg med utforsking av den visuelle kunstens potensial for å skape møteplasser og kommunikasjon. Jeg har spesiali- sert meg på tegning i ulike former og jobber med sosiale tegneprosjek- ter i Norge og internasjonalt.
Jeg er opptatt av tegning som handling, tegning som ytring og tegning som kunstnerisk uttrykk. Ofte materialiserer arbeidene mine seg som kunstnerbøker, jeg binder de originale arbeidene inn mellom bokpermer til unike bøker. Bøkene reflekterer, bearbeider og videre- formidler møter, observasjoner og erfaringer gjennom tegning, tekst og collage.
Metoden jeg bruker i egne håndlagde bøker, har jeg tatt med meg
i utviklingen av prosjektet «Min bok, min stemme». «Min bok, min stemme» har bakgrunn i et årelangt engasjement for flyktninger og asylsøkere i Norge og internasjonalt. Det er både en metode og et kon- kret prosjekt jeg har jobbet med og videreutviklet siden 2014. Intensjo- nen bak prosjektet har vært å skape et rom for fellesskap, gi folk mulig- heten til å oppleve tegne- og skaperglede og gi folk som ikke vanligvis blir hørt og sett i offentligheten, en stemme.
På begynnelsen av 2000-tallet var jeg med på å bygge opp kultursko- lelignende aktiviteter for barn og unge i de palestinske flyktningleirene i Libanon i regi av stiftelsen Forum for kultur og internasjonalt sam- arbeid. Vi jobbet etter hvert også med vanskeligstilte libanesere og fra 2011 også med syriske flyktninger. Vi holdt etterutdanningskurs for lærere og sosialarbeidere, og vi samarbeidet med et stort nettverk av skoler, institusjoner og privatpersoner både i Norge og i Libanon.
Mens mine kollegaer jobbet med musikkopplæring, jobbet jeg med tegning. Vi skapte et rom hvor barn og unge kunne få utløp for skaper- glede og uttrykksbehov i trygge omgivelser. Jeg brukte tegning som en måte å kommunisere på på tvers av språkbarrierer, for å håndtere og reflektere over vanskelige spørsmål. Mange av barna strevde med sko- learbeidet, i klasserom med alt for mange elever. Mange ungdommer hadde sluttet på skolen. Vi laget unike bøker sammen av det de tegnet og fortalte, og dette ble en måte å ta imot det barna formidlet på, og å gi dem en følelse av mestring og av å bli sett og hørt.
I 2014–16 kom det mange flyktninger til Norge, og jeg startet med tegneworkshops på asylmottak på Østlandet. Det kom mange ungdom- mer, helt alene, som hadde et stort behov for å bli sett og tatt imot. Både de voksne og ungdommene hadde traumer fra den lange og far- lige flukten og et stort behov for å fortelle. Jeg brukte metoden «Min bok, min stemme», som jeg hadde utviklet i Libanon, og det viste seg
å fungere godt. Store fellestegninger som hadde en stressreduserende effekt, og individuell tegning som en måte å formidle opplevelser fra flukten på. Sammen med muntlige historier samlet jeg materialet i håndlagde bøker.