Page 137 - GMDSS GOC 2017_1
P. 137

7 – RADIOTEKNIKK


               Antenner





              En senderantenne har til oppgave å omdanne
              mest mulig av sendereffekten til radiobølger.
              Radiobølgene er elektromagnetiske og er
              sammensatt av et elektrisk og et magnetisk felt.
              Disse står vinkelrett på hverandre. En vertikal
              piskantenne har et vertikalt elektrisk felt og

              dermed sier vi at den har vertikal polarisasjon.




              For at en antenne skal kunne avgi maksimal
              utstråling, må den ha en bestemt lengde. I MF-
              og HF-båndene er det særlig viktig at senderantennen har riktig lengde, er plassert høyt
              og fritt, har tilstrekkelig ledningsevne og gode isolatorer.

              Vanligvis brukes antenner som har en lengde på en kvartbølge. Dette er normalt ikke
              mulig å oppnå (ref bølgelengde for 2182 kHz). Men vi kan ”lure” senderen til å tro at
              den har riktig antennelengde. Dette gjør vi når vi avstemmer (tuner) senderen. Da bruker
              vi en variabel spole eller kondensator til å forlenge eller forkorte antenna.


              Når vi får maksimalt utslag på antenneinstrumentet, sier vi at antenna er i resonans med
              frekvensen. I dag brukes automatisk antenneavstemmingsenhet (Antenna Tuning Unit,
              ATU), slik at senderen blir automatisk avstemt i løpet av et par sekunder. ATU bør
              plasseres så nær antenna som mulig. På GMDSS skip brukes vanligvis vertikale
              piskantenner. Hovedsenderantenna for MF/HF er normalt en 8-10 meters piskantenne.
              Motttakeren på MF/HF er ikke så følsom med hensyn til lengde og til DSC mottaking
              brukes vanligvis en 4-6m piskantenne.

              Isolatorene bør sjekkes for sprekkdannelse og vaskes regelmessig. Ved

              vedlikeholdsarbeid på hovedsenderantenna, må en forvisse seg om at senderen ikke er i
              bruk da farlig høyspenning er tilstede både i ATU og forbindelsen til antenna.

              Til VHF brukes piskantenner som stråler ut radiosignalene i alle retninger. Det er viktig
              at den blir plassert så høyt og fritt som mulig og i sikker avstand fra antenner for radar
              eller GPS. Til nedføringer må det brukes skjermet kabel (koaksial) og det må være god
              jording. En koaksialkabel er en lukket transmisjonslinje. Det betyr at kabelen ikke
              sender ut radiobølger og kan derfor festes til et ledende jernskott uten at det oppstår tap.







                                                                                                       137
   132   133   134   135   136   137   138   139   140   141   142