Page 23 - Utviklingsplan 2022-2037

Nasjonal framskrivning viser også at vi har behov for å styrke polikliniskbehandling for pasienter med alvorlige psykiske lidelser, ruslidelser, spiseforstyrrelser og post- traumatiske stresslidelser, samt barn/unge og eldre.
Framskrivningen viser at det er behov for økt døgnkapasitet til de alvorligst syke:
Psykose
Rusutløst psykose Bipolar lidelse Spiseforstyrrelser Barn og unge
Behov for økt døgnkapasitet til de alvorligst
syke kan løses gjennom å forskyve behandling fra døgn til poliklinikk for de pasientene som best kan hjelpes på et lavere omsorgsnivå. Framskrivningen viser at vi har behov for å styrke poliklinikkene.
Det er behov for en større poliklinisk vekst for
Alvorlig psykisk lidelse
Barn og unge
Eldre
Ruslidelser
Spiseforstyrrelser Posttraumatiske stresslidelser
I tillegg til å overføre behandling fra døgn til dag, må vi utnytte ny teknologi og videreutvikle oppsøkende poliklinisk behandling i samarbeid med kommune- helsetjenesten.
4.3 Endringsfaktorer
Spesialisthelsetjenesten må tilpasse seg utviklingstrekk
i samfunnet, i medisinsk og medisinsk-teknologisk utvikling. I takt med nye, avanserte metoder innen utredning, diagnostikk og behandling og økt kunnskap i befolkningen, stilles det stadig nye, høyere forventninger og krav. Nye metoder gjør at sykdommer som tidligere ikke lot seg behandle, nå kan behandles. Flere lever lenger med sine sykdommer og flere blir friske. Pasienter som blir behandlet for kreftsykdommer kan få senskader som må følges opp. Dette fører til økning av behandling og oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer og flere eldre pasienter. Det siste stiller krav til god geriatrisk kompetanse.
SØ vil se på nye grep og løsninger med spesielt innen teknologi, forskning, innovasjon og samhandling. Oppgavedeling og samspill med kommunehelsetjenesten blir enda viktigere fremover.
I psykisk helsevern skal tvangsbruken reduseres og mer av behandlingen baseres på frivillighet. Utformingen av helsetjenesten og helsepersonellet må tilpasse seg denne utviklingen blant annet gjennom kompetanse- bygging og holdningsskapende arbeid. Det er økt oppmerksomhet på effekt av behandling i psykisk helsevern, om behandlingen virker og om resultater blir som forventet. Det vil bli arbeidet mer med effekt- målinger, løsninger for tilbakemeldinger fra pasientene og innføring av kvalitetsregister for å måle kvaliteten. Psykisk helsevern har hatt svake tradisjoner for å måle om tjenestetilbudet er godt.
Befolkningens etterspørsel og atferd
Pasientene får stadig større valgfrihet både i forhold til behandlingssted og behandlingsform. Pasientrettig- hetene er utvidet. Ventetid til utredning og behandling skal reduseres. Helsetjenesten må tilpasse seg dette gjennom god logistikk, riktig prioritering og effektivisering.
Kontaktlegeordningen skal bidra til at pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av en viss varighet får bedre oppfølging i spesialisthelsetjenesten ved at man har
en bestemt lege å forholde seg til. Denne ordningen er forskriftsfestet og blir etterspurt av pasientene.
Med økt brukermedvirkning og samvalg gis pasien-
tene større påvirkning, både på system- og individnivå. Brukerne er den viktigste endringsstemmen i helse- tjenesten. Dette styrkes også med økt brukerkompetanse og større innsikt gjennom blant annet bruk av internett, sosiale medier og sterkere brukerorganisasjoner.
23  Litt bedre hver dag 