Page 26 - 7.5_Slide

Ved bruk av kognitiv teori vil vi jobbe med å endre handlinger gjennom å bli bevisst og forandre
hvordan en tenker og føler. Ved å lære brukeren spesifikke teknikker til hvordan møte disse vanskene
kan omsorgsgiver være med på å endre tankemønster slik at emosjonelle utfordringer minskes og
eventuell negativ atferd utslukkes.
Viveo vil ta utgangspunkt i Arnold P. Goldsteins (Goldstein, 2000) tre søyler i Aggression
Replacement Training (ART), og trekke disse inn i det daglige livet.

Vi veileder da i (1) sosiale ferdigheter, (2) demper frustrasjon med øvelser i sinnekontroll og
reflektere opp mot aktuelle hverdagslige temaer i (3) moralsk resonnering der dette er nødvendig.
Dette vil senterets personale ta i bruk som en viktig del av vår væremåte; der vi tilstreber å etterleve
Robert J. Meyers mantra “Catch ‘Em Being Good”: The Magic of Positive Reinforcement. (Foote,
2019)

10.3. Systemteori
Viveo henter inspirasjon fra teorier som hjelper oss å forstå individets og dets endringsmuligheter ut
fra sin egen posisjon og i sammenheng med systemet det er en del av.
Vi vil her legge vekt på fenomenologi, mentalisering, systemteori, kommunikasjonsteori og
motiverende intervju.

Fenomenologisk perspektiv ser det som vesentlig å bygge arbeidet rundt individet hvor deres
subjektive erfaringer og stemme står sentralt i forståelsen av det enkelte brukeren. Denne
forståelsen vil danne rammen ved utarbeidelsen av planer og tiltak. Dette innebærer også et sterkere
fokus på brukerens indre livsverden, opplevelse og forståelse når vi tolker brukerens konkrete
atferdsuttrykk.

Systemteorien ser brukeren som deltaker i et system der brukerens eventuelle problemer oppstår og
opprettholdes av systemet. Et viktig prinsipp for tenkningen er en sirkulær (og en lineær)
grunnlagsforståelse, som vektlegger at alle deler i et system er uløselig knyttet til hverandre.
Av dette følger at hele systemet vil endre seg når det skjer endring med enkelt del i systemet.
Ingen del kan derfor forstås løsrevet fra de andre. Dermed kan man si at en person hele tiden blir til
og forandres i kraft av samspillet i systemet.
Dette synet gir nye muligheter til endring og vekst ut ifra en her og nå situasjonen. Ut fra denne
grunnlagstenkningen er det utledet en rekke ulike terapeutiske retninger, som løsningsfokusert
terapi og familieråd.

Kommunikasjonsteori bidrar med perspektivet om at all atferd er kommunikasjon. Det er ikke mulig å
”ikke-kommunisere”. Det utfordrer oss til å finne innholdet i brukerens atferd og uttrykk. Når
brukeren formidler sin angst, frustrasjon og formidler sitt behov gjennom uhensiktsmessig atferd så
er dette brukerens uhensiktsmessige måte å kommunisere på, og som ofte oppleves som det
problematiske. Da er det gjennom vår kommunikasjon vi søker å skape endring. Gregory Bateson
mener «Slike ikke-verbale uttrykk blir definert som analogt kodet kommunikasjon. Den analoge
kommunikasjonen er viktig for å kommunisere om relasjoner. Analog informasjon kan bli mottatt
via gester, fakter, lydnivå, stemmeleie og ansiktsuttrykk.
Alt ved kommunikasjonen som ikke er verbalisert blir betraktet som analog kommunikasjon. Dette
inkluderer tolkninger av den andres bevegelser og handlinger. Kodingsmåten kan karakteriseres som
samsvarende. Det er en korrespondanse eller sammenheng mellom tegn og det som tegnet betegner.
Hvis et stønn betegner misnøye, kan man tenke seg at det er et samsvar mellom stønnets styrke og
misnøyens styrke.» (Bateson)

Motiverende Intervju (MI) er en undrende og reflektert tilnærming som kommunikasjonsform. Denne
ikkekonfronterende samtaleformen ønskes benyttet som utgangspunkt og tilnærming i

24