Page 22 - 7.5_Slide

7.1.2. Utviklingshemming

Internasjonal, engelskspråklig faglitteratur brukes i økende grad uttrykket intellectual disability eller
intellectual developmental disorder.
Også i Norge pågår det en diskusjon om hvilket begrep som bør benyttes, og en del ønsker å erstatte
«psykisk utviklingshemming» med intellektuell funksjonsnedsettelse eller noe tilsvarende. Inntil
videre anvendes fortsatt betegnelsen psykisk utviklingshemming, eventuelt bare
«utviklingshemming». ("Om psykisk utviklingshemming," 2018)
Utviklingshemming innebærer alltid nedsatt kognitive ferdigheter, men også ulik grad av utfordringer
når det gjelder motorikk, språk, sosial kompetanse og evne til å klare dagligdagse aktiviteter.
Det er vanlig å dele inn diagnosen i lett-, moderat (I), alvorlig (II), og dyp psykisk utviklingshemming
(III) på bakgrunn av hvor store utfordringene er. Årsaken til utviklingshemmingen skyldes faktorer
som kan oppstå både før- under- og etter fødsel.

Personer med utviklingshemming har sårbarhet for utvikling av tilleggslidelser som
livsstilssykdommer, psykiske og somatiske lidelser og utfordrende atferd. Dette kan ha sammenheng
med årsaken til utviklingshemmingen, kognitive utfordringer og manglende tilrettelegging. Personer
med utviklingshemming har som gruppe også høy forekomst av samtidige tilstander som
autismespekterlidelser, Cerebral Parese, epilepsi med mer.

7.2. Kapittel 9 og Kapittel 4a
Overfor noen tjenestemottakere har kommunen også fattet et kapittel- 9 og 4a vedtak etter helse-
og omsorgstjenesteloven og Pasient- og brukerrettighetsloven. ("Målrettet miljøarbeid," 2019)
Lovene omfatter regler for å forebygge, men også å lovhjemle nødvendig bruk av tvang og makt
overfor enkelte mennesker som har utviklingshemming. ("HOL," 2011)

Det rettslige utgangspunktet er at alle har rett til å anvende sine grunnleggende rettigheter, og
bestemme selv i saker som berører egen situasjon. I all tjenesteyting til personer med nedsatt
funksjonsevne er det et mål å legge til rette for dette. Prinsippet om selvbestemmelse er også nedfelt
11
i helse- og omsorgstjenesteloven § 9-1 andre ledd. ("HOL," 2011)

7.2.1. Kartlegging og bli kjent
Som grunnlag for målvalgsprosses og tiltaksiverksettelse er det viktig å ha god kjennskap til brukers
ulike sider, og Viveo benytter ulike verktøy i denne prosessen som eksempelvis: Baseline, funksjonell
analyse, basisregistrering og rapport. Vi bruker preferansekartlegging. Mye bruk av tvang og makt
kan unngås, ved hjelp av atferdsavtaler og tegnøkonom. Utagering ute blant folk kan vi bruke
aksjonsradius.
Vernepleiere og sykepleiere kartlegger og iverksetter tiltak presentert overfor oppdragsgiver.
Samarbeide med oppdragsgiver ved første kapittel 9 vedtak er viktig. Resterende vedtak tar vi ansvar
før, alt enig praksis, selv til fylkesmannen med kopi til oppdragsgiver. All kommunikasjon og
presentasjon av rapporter opprettes etter ønskemål fra oppdragsgiver. Lovpålagte rapporter til
fylkesmannen blir skrevet av ansvarlig fagpersonale og datoene for innsendelse har senteret ansvar
for at de etterfølgjes.

7.3. Utviklingshemming og rus

Andelen personer med nedsatt evnenivå og psykisk utviklingshemming er større blant pasienter i
rusbehandling enn hos andre. Det finnes underdiagnostisering av ruslidelser når personen har en
utviklingshemming, eller underdiagnostisering av psykisk utviklingshemming om det er rusen som

11 Vedlegg xiii

20