Page 3 - kortvika_Neat

krigsskip som passerte til og fra Narvikområdet. tok en sving rett over oss, krøkte vi oss godt ned.
Da hendte det rett som det var at de ble angrepet Vi gløttet opp, og da kunne vi skimte piloten, - og
av tyske fly, og vi kunne se røykdotter fra luftvern- det spesielle tyske korset.
granater som eksplo derte. Velkjent ble også sum- Stuka’n ruste motorene og angrep igjen, og
mingen av de ikke helt moderne, dobbeltdekkede det samme gjentok seg, - den hverken traff eller
britiske jagerflyene, som kom fra det britiske ble truffet, og avsluttet med en siste rekognoser-
hangarskipet Glorious, som krys set utenfor ingsrunde, før den skyndsomt forsvant i sør øst-
Lofoten og Vesterålen. Glorious ble forøvrig sen- lig retning.
ket av Scharnhorst og Gneisenhau 8.juni. Arbeidet på riksveien i Rørvika ble innstilt
En dag hørte jeg knallende kanonskudd fra straks etter krigsutbruddet, og far startet opp
farvannet like utenfor Kirkvågen. For å få bedre med hjemmefiske. Vi samlet også opp en del
oversikt, løp jeg opp på Grotten, hvorfra jeg så ei rekved, som vi saget og hugget opp. Med krig i
mellomstor motorskøyte, med kanon i baugen, landet gjaldt det å være mest mulig selvforsynt.
som fyrte av flere salver mot en av de store kull- En dag utenfor Tennholmene, fant vi en halv
fyrte lokalbåtene. Sistnevnte, som delvis søkte ly kasse appelsiner som kom rekende. Jeg ytret
bak Eistan og Sauholmen, besvarte ilden, og det noe til far om at disse vel måtte være ødelagte
oppsto en heftig kanonduell. Etter en stund av det salte sjøvannet, og at de neppe kunne
forsvant de begge, men senere fikk vi melding spises. Men han tok uten nølen en appelsin og
om at det hele hadde berodd på en slem mis- rensket av skallet. Etter å ha spist den med
forståelse mellom de norske vaktbåtene, som største velbehag, rakte han meg en, og sa at
desverre kostet livet til en av mannskapet på “Moder natur” nok visste å beskytte frukten og
fiskeskøyta. steinene på beste måte, - også mot saltvann.
Noen dager etter hadde Torgeir Simonsen og Via Bodø Kringkaster og BBC’s norske
jeg lånt kjeksen til far for å dorge taregjedd ute nyhets tjeneste i London, lærte vi om krigens
Kortvika tidlig på 1900-tallet. på vågen. gang. Framgangene på Narvikfronten ga opti-
Vel kommet ut, fikk vi øye på en britisk misme blant folk, særlig da vi hørte at tyskerne
tråler, som utstyrt med diverse bestykning, nesten var fordrevet over svenskegrensen. Men
Men størst inntrykk gjorde den triste meldin- ble observert, ble det kimet med kirke klokkene, patruljerte i ytterleia, like utenfor Kløfterskjæret da vi en maidag hørte hallomannen oppfordre
gen om at min mors barndomsvenninne, Anna samtidig som brannsirenen i Kabelvåg tok til å og Stabben. Med ett hørte vi flydur, og ute fra folk i Bodø om hjelp til å grave skyttergraver
Pettersen i Åvika, var gått bort i løpet av natten. ule. Sistnevnte varslingsmetode skapte en nifs fjorden så vi et moderne kampfly som nærmet rundt byen for å møte den tyske frammarsjen,
Far var på anleggsarbeid i Rørvika, og rakk stemning blant folk. Gjennom Bodøkring kasteren seg i stor fart. Vi ante fare, fossrodde og fortøyde ble far veldig betenkt.
først hjem noen dager senere. ble vi tidlig orientert om at mange norske byer kjeksen ved Storkortvikholmen, og la oss i ly Snart begynte butikkene i Kabelvåg å gå
Jeg kan ikke huske at vi gikk til skolen den allerede hadde vært utsatt for tysk terrorbombing, nær toppen, hvor vi i spenning fulgte med i det tomme for enkelte varer. Men av og til kunne vi
dagen, men et par dager etter tok mor meg med og vi følte oss derfor slett ikke trygge. som da hendte. kjøpe britisk margarin som hadde en sterk, kun-
til fru jordmor Solberg på Tollefsneset for å Ute fra fjorden kunne vi høre kanonade fra I et par - tre hundre meters høyde tok flyet stig gulfarge, eller boksmelk og corned beaf,
avlese koppevaksinen. Aprilsolen skinte fra en krigskip og tunge drønn fra mineeksplosjoner. Den kurs mot tråleren, og ble omgående møtt med hvor emballasjen hadde påtrykket engelsk tekst.
skyfri himmel, og snøfonnene lå høye langs fargerike Kabelvågoriginalen Oscar, kunne således energisk ild, både fra maskinkanon og maskin- Men dette var forsyninger først og fremst tilten-
veien. På tilbaketuren, i Mathisvika, møtte vi fortelle at han forleden, vest av Mohol men, hadde gevær. Plutselig hørte vi sterk rusing fra flymo- kt britiske styrker, og kvantumene var heller
Ragnvald Arntzen, sportskledd, med ryggsekk vært vitne til “en frøktelig karbonade!” Foreldrene torene, som ga en gjennomskjærende lyd, og vi beskjedne. Men ryktet om at slike varer hadde
og en Krag-Jørgensen som han bar over skul- til Gunnar Tysnes på Naust halsen, eide ei hytte så flyet stupe nesten loddrett ned mot sitt mål. Og ankommet hos Mariussen eller Brækkans Enke,
deren. Han fortalte at fra dampskipskaia ventet med stor veranda, som lå på en høyde like ovenfor akkurat da det rettet seg opp, slapp det en bombe, førte straks til lange køer, et fenomen vi senere
det ham skyss til Narvikfronten. huset deres, og der var vi en hel guttegjeng som eller kanskje var det flere, som eksploderte like måtte venne oss til, i fem lange år. Men senere
I Kabelvåg ble det etablert et flyalarmsystem ofte samlet oss i de klare april– og maidagene. Ved ved siden av tråleren som nesten forsvant i kas- var vi heldige som hadde Sæthereng senior til å
som blant annet gikk ut på at det var fast observas- hjelp av en gammel langkikkert, hadde vi fint kader av sjøsprøyt! Vi skjønte at det måtte være holde orden i enhver kø som måtte oppstå. Han
jonsvakt på Stornakken og i kirketårnet. Når fly utsyn over fjorden, hvor vi stadig observerte en tysk Stuka som var i aksjon. Så derfor, da den utviste en naturlig autoritet, og folk lærte seg

62
63