Page 7 - kortvika_Neat

barkassene, hvilket for dem sannsynligvis ville represalier mot familiene til de som sluttet seg
blitt katastrofalt, tett sammenstuvet som de sto. til invasjonstyrkene, nok var sanne.
Selve landgangsoperasjonen ønsket de å bli fort Flere velkjente og prominente kabelvåg-
ferdig med, for de regnet hele tiden med angrep væringer ble arrestert, for så å bli sendt til fan-
fra tyske fly, og da særlig på tilbaketuren. Men det genskap sørpå. Blant dem befant seg prost
var likevel en episode som hadde brent seg inn i Skjeseth, fordi sønnen Tore var en av de mange
hans hukommelse, og som han følte en slags ungdommene som sluttet seg til invasjons-
kollektiv skam for, og som han derfor ville be k- styrkene, og ble med over til England.
jenne for meg. Om ettermiddagen, da de stevnet Disse dramatiske krigshandlingene medførte
ut Vestfjorden, var han del av en vaktstyrke som imidlertid visse praktiske problemer for gravleg-
skulle holde oppsyn med de tyske fangene, som gingen av min bestemor. Etter mer enn en ukes
var plassert ute på dekket. En av de tyske fangene forsinkelse, ble frelsesarmeen mobilisert. Graver
anmodet om lov til å tre av på naturens vegne, Øyen fikk endelig bukt med telen, og klarte etter
men ble bedt om å vente. Han spurte igjen, men mye slit å få gravet en grav. Fru Marie Skjeseth,
fikk samme svar. Soldatens “nød” måtte imidler- som sikkert måtte ha gjennomgått noen forferde-
tid ha vært av det alvorlige slaget, for han bare lige dager, viste stor sjelstyrke, og møtte fram til
fortsatte å spørre, ja nærmest maste. Joe kunne se begravelsen medbringende bl. a. en stor kake.
at ansvarlig offiser etter hvert ble mektig irritert. Kisten med den døde sto i uthuset, og ble for
Plutselig løp to britiske sersjanter fram og grep anledningen åpnet, slik skikken ofte var den gan-
fangen, en i hver arm, og slepte ham sprellende og gen, og naboer og kjente fikk anledning til å ta
skrikende bortover dekket, før de sporenstreks, og farvel med avdøde. Etter at onkel Toralf hadde
med hodet først, slengte ham over rælingen og ut spikret lokket på kisten, leste en frelsesoffiser fra
i den kalde Vestfjorden. Og flotiljen, den fortsatte Bibelen, og ba en kort bønn, og ledet så an i
videre, med stødig kurs for Shetland. salme sangen. Den hvite kisten, sparsommelig
Til venstre våningshuset som Ingvald Arntsen lot oppføre først på 1930-tallet. Til høyre Sofus Næss sitt hus, 5. mars var SS-folk og tyske soldater tilbake i dekorert med noen få kranser og små blomster,
også det oppført på 1930-tallet. På haugen bak Arntsenhuset hadde tyskerne plassert en kraftig lyskaster, en både Svolvær og Kabelvåg. Nå skulle de straffes ble løftet opp på sleden som ble trukket av
av de tre som de hadde i området. Foto: Willy L. Olsen. de som hadde ønsket invasjonsstyrkene velkom- Angelsens gulskimrede fjording.
ne, eller som hadde utpekt de som var nazister Etter å ha kjempet seg gjennom store sne-
og dessuten masse mennesker som til fots og på at de fåtallige tyske styrkene gjorde liten mot- eller kollaboratører. Jeg husker at på ettermiddag- masser helt ved nordenden av kirkegården, kom
sparkstøtting forsvant opp Kortvikstien, retning stand. Noen rømte opp i fjellene, men de fleste en stoppet en stor bil, visstnok en Mercedes, på det lille gravfølget fram til graven. En salme ble
Svolvær. Etter å ha fått summet meg og spist, hev ble tatt til fange og endte opp i britisk krigsfan- veien like ovenfor oss. Ut kom flere tyskere, og sunget, og kisten senket ned.
jeg meg på sparken, og dro til toppen av genskap. En gruppe norske nazister ble også etter uniformer og hodeplagg å dømme, måtte de Så ble alle bedt hjem til Kortvika, hvor det i
Osanbakken. Sammen med mange andre nys- pågrepet av britene, eller av soldater fra en min- være av meget høy rang. Dette tror jeg ganske stuen ble budt på ekte kaffe, snitter og kaker. Av
gjerrige så jeg tankanlegg som brant, dessuten dre norsk styrke, som også deltok. Om ettermid- sikkert må ha vært Reichs kommisar Joseph de tilstedeværende husker jeg den navngjetne
fryseriskipet S/S Hamburg liggende halvt på dagen ble “Operasjon Claymore”, som den ble Terboven, SS og Gestaposjef Wilhelm Rediess, høvedsmannen Olaf Johnsen fra Olsneset og hans
siden, og delvis under vann. I tillegg skimtet vi kalt, avsluttet, og flotiljen forsvant ut Vestfjorden. og sannsynligvis også den norske politisjefen kone Lydia. Kristian på Skjæret med konen
deler av et par mindre skip som også var senket. 50 år etter 4. marsraidet ble jeg her i Montreal Jonas Lie, som alle hadde ankommet Svolvær Lotte, var også der. Begge parene hadde vært
Men østavinden var bitende kald, og jeg følte kjent med Joe, en tidligere engelsk “mariner” fra allerede kvelden før. De snakket og gestikulerte, gamle omgangsvenner med mine besteforeldre.
meg ganske så stivfrossen, og dro raskt tilbake Manchester. Vi ble ganske nære venner, og jeg mens de ivrig pekte i retning av Kreta. Blikken slager Otto Halseth og gamle Hagen –
igjen. Andre minner fra denne dagen er totalt lærte ham å kjenne som en stødig, rolig og Dagen etter var jeg på skitur sammen med som bodde på toppen av Kortvikstien, en på hver
visket ut, sannsynligvis holdt jeg meg hjemme pålitelig kar, som sjelden tød til de store ord. Han noen andre gutter. Det var blitt mildere i været, side av veien, sørget for at praten gikk liv lig, og
resten av dagen. Hva som ellers hendte 4. mars hadde vært med på Lofotraidet, og husket at da de og det var overskyet. Fra et høydedrag kunne vi det ble sagt mye pent om min avholdte og snille
av dramatiske hendelser i Kabelvåg og Svolvær, nærmet seg Kjølelagerkaia i Svolvær, hadde se det steg røyk opp fra noen hus i Kabelvåg, og bestemor, Maren Susanne.
har jeg hørt av andre eller lest om, og det er tid- avdelingen hans vært engstelig for å bli møtt av snart så vi flammer – men vi hørte ingen brann- I slutten av mai 1941 var far vel tilbake fra
ligere vel beskrevet av andre. Her nevner jeg kun tysk maskingeværild ovenfra, og ned i de åpne sirener, og skjønte raskt at ryktene om mulige anleggsarbeidet i Rana. Til tross for at Alf og han

66 67