Page 199 - Demo

The images are mostly poignant, like the explosion of a flock of birds or a branch reaching out over a chasm with a tiny figure observing the gesture, but some images are more whimsical, like a bison walking on the bottom of the circle%u2014like a life-size penny%u2014or a wolf looking surprised to find himself in the frame. And these aren%u2019t just any frames. They are circular frames that pull the viewer%u2019s eye into the forms and stories within them. It is a fantastical journey, made more so by Jordahl%u2019s choice of a super wide-angle lens on his camera. The trees bow for us, the sky bends for us, the aurora waves, lightning strikes, clouds swirl, flowers tower over us, leaves caress us, the wind stirs and dies, the days glow, and then the light wanes. The circle is the perfect choice for this work, the endless line for the endless journey.Perhaps the photographer will alight somewhere. There are hints at this during Jordahl%u2019s decades of seeing and seeking. Moments of rest on the long journey. Fossils. Statues. Rocks. Scars on the land. A pile of bones. An abandoned house. An overgrown railroad track. A doe%u2019s hoof, sublime in the stillness of death. Time expands, slows, stops. There is a hush. But then Jordahl is on the move again, the momentum picks up, the speed increases. There is too much to reveal, and though the sphere is endless, the artist%u2019s time to make this work is not endless. It is now. There is an urgency to the work, to the need to make it, to the desire to not leave any stone unturned, to touch the surface of all the waters, to find what was lost, to pause, and begin again. The circle, the endless sphere, a perfect metaphor and a perfect depiction.Bildene er for det meste gripende, som eksplosjonen av en fugleflokk eller en gren som strekker seg ut over en kl%u00f8ft med en liten skikkelse som observerer bevegelsen. Noen bilder er mer lunefulle, som en bison som g%u00e5r p%u00e5 bunnen av sirkelen%u2014som en mynt i naturlig st%u00f8rrelse%u2014eller en ulv som ser overrasket ut over %u00e5 finne seg selv i rammen. Dette er ikke hvilke som helst rammer. De er sirkul%u00e6re rammer som trekker betrakterens %u00f8ye inn i formene og historiene i dem. Det er en fantastisk reise, gjort enda bedre ved Jordahls valg av et supervidvinkelobjektiv p%u00e5 kameraet. Himmelhvelvingen troner over oss, tr%u00e6rne b%u00f8yer seg, nordlyset flimrer, lynet sl%u00e5r ned, skyene driver, blomster omgir oss, l%u00f8v kj%u00e6rtegner oss, vinden bl%u00e5ser og svinner s%u00e5 hen, dagene gl%u00f8der f%u00f8r lyset avtar. Sirkelen er det perfekte valget for dette arbeidet, den endel%u00f8se linjen for den endel%u00f8se reisen. Kanskje fotografen sl%u00e5r seg ned et sted. Det er antydninger til dette under Jordahls ti%u00e5r med %u00e5 se og s%u00f8ke. %u00d8yeblikk med hvile p%u00e5 den lange reisen. Fossiler. Statuer. Steiner. Arr i naturen. En haug med bein. Et forlatt hus. Et gjengrodd jernbanespor. En d%u00e5dyrs hov, sublim i d%u00f8dens stillhet. Tiden utvider seg, bremser, stopper. Det er en stillhet. Men s%u00e5 er Jordahl p%u00e5 farten igjen, farten tar seg opp, farten %u00f8ker. Det er for mye %u00e5 avsl%u00f8re, og selv om sf%u00e6ren er uendelig, er ikke kunstnerens tid til %u00e5 lage dette verket uendelig. Det er n%u00e5. Det haster med arbeidet, behovet for %u00e5 lage det, %u00f8nsket om %u00e5 ikke la noen stein st%u00e5 ur%u00f8rt, ber%u00f8re overflaten av alle vannene, finne det som gikk tapt, hvile og begynne p%u00e5 nytt. Sirkelen, den endel%u00f8se sf%u00e6ren, en perfekt metafor og en perfekt skildring.