Page 51 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

48

gården. Kaptein Grøn måtte senere en gang ha blitt ”bonde” for i 1755
stemner han en same for retten, fordi at samen sine reinsdyr hadde gjort
skade på hans setergrunn inne på Gaundalen

Så i 1745 får Ola (Oluf) anledning til å kjøpe gården og får skøyte. Han blir

den første sjøleieren i Austgarden (mellom) Han måtte betale 220 Rd.
Det er en høg pris dersom en sammenligner med salget av Jørstad nordre
på samme tidspunkt (1744) den ble solgt for 96 Rd. Det er ikke helt
sammenlignbar da denne handelen var fra far (Ingebrigt) til sønn (Ola).
Prisen var kanskje ikke høyere enn prisnivået var i fritt salg på den tiden.
Tall fra pantebøkene viser en snitt pris på 181 R.daler pr spann. Med ei
skyld på 4 øre så var prisen ganske på linje med snittet. Hvordan Ola greide
å finansiere kjøpet er ikke kjent, mest trulig et pantelån. At det var et ”tungt
løft” er det ingen tvil om. Men nu var han sjøleier og fri for å betale
landskyld og jordavgifter og det betydde mye å være sin egen herre.

Kanskje var det økonomiske vanskeligheter som fikk ham til å prøve seg på
et skogsalg noe helt utenom det vanlige. I 1764 prøvde han å selge all skog
som var brukbar til sagtømmer (på rot) der og da og i all fremtid. Det var
kjøpmann Jonas Wohl fra Trondheim som var kjøper. Ola var ikke alene om
å prøve seg på et slikt salg, både Erik Larsen Kleiv og Ola Jakobsen Kleiv
gikk inn i en tilsvarende kontrakt med Jonas Wohl. Et slikt salg av skog og
hogstrett i all framtid var ulovlig. Futen protesterte og det vart ikke noe
salg. Jonas Wohl var også sagbruksdriver, han kjøpte Åsa sag samme året i
1764.(Åsa sag låg i Sagfossen på Imsdalsskogen, bygd ca.1720) Det var et
merkelig forsøk på salg det Ola her prøvde på, en lite gjennomtenkt
handling med tanke på gårdens fremtid. Og ikke minst når en ser på prisen
som var bare 16 Rd. Denne ”skoghandelen” er det noe ubegripelig med, kan

det ha skjedd under press av noe som ikke er kjent, eller rett og slett i fylla?
Mest trulig var det vel at skogen tidligere ikke var ansett for å ha noen
særlig stor verdi. Men dette var jo i ei tid da skogen med saging av tømmer
begynte å bety en del også for skogeieren. En annen ting som også kunne
bety noe for salget, var jo at Ola var den første sjøleieren og således ikke
hadde noen form for ”slektsansvar” til gårdens resurser.

51