Page 52 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

49

Ola Baardsen hadde offentlige verv blant annet var han lagrettemann så
sent som i 1775. Lagrettemenn var bønder som hadde avlagt lagretteden
(måtte til Trondheim) og dermed hadde kvalifisert seg til å sitte i lagretten.
Det ble en belasting for bøndene å være lagrette mann, når de måtte til
Trondheim for avlegg ed. Dette klaget lensmann Carlsen over, og i 1780 ble
Snåsa bøndene fritatt fra å dra til Trondheim, i stedet skulle de avlegge
eden på bygdetinget. Foruten å være domsmenn ble de brukt til mange
andre oppgaver. Om en gård brant ned for en bonde eller han på annet vis
ble utarmet og ikke greide skatten, måtte lagrettemennene med sine segl

bevitne at dette var sant. Sånn var det med alle viktige dokumenter.
Lagrettemennenes segl var en garanti for at alt var rett og riktig. På 1700
tallet ble det valgt 8 lagrettemenn i kommunen hvert år med ett års
funksjonstid. Mennene var ofte gjenganger. Ola var en merkelig mann som
skilte seg ut på flere måter. I 1773 ble skattene omlagt. Fra da av skulle
skatten ytes i form av frivillige gaver, hadde en kommisjon bestemt. Det ble
ingen suksess for skattemyndighetene. Når bøndene ikke var nødt til å
betale noe, gjorde de heller ikke det. På Snåsa kom det inn bare 15-20
riksdaler i snitt de årene det pågikk. Men Ola spilte storkar og skilte seg ut
fra alle de andre med å gi en-1 hel riksdaler. Den økonomiske ståa var
kanskje ikke så dårlig hos Ola a- likevel? Hadde kona arvet etter sin mor
som døde i 1751? Det ”frivillige” skattesystemet varte bare til 1778.

Ola vart gift med Gollaug i 1739. Gollaug var dotter til Ola Hansen på
Svarva nedre bnr. 1 Ola Hansen var en ansett mann som satt godt i det og
hadde jamt den største tienden i bygda. Han var også lagrettemann.

Ola og Gollaug fikk fire barn: Gollaug, Ole d e, Baard og Ola d y. Som en
ser var det et stort gjenbruk, og lite med nye navn. Oppkalling og

gjentagelse av forfedrenes navn var meget vanlig. Det skulle bli Ola d e
som overtok etter faren. Av de andre søskena kjenner en til at Gollaug

(f1743) vart gift på Gran nordre bnr 3 med Anfinn Olsen i 1769. Anfinn ble
gift på nytt i 1773, det har ikke vært mulig å finne ut hva som skjedde med
Gullaug. Mest trulig var hun død når Anfinn ble gift på nytt. Baard (f1747)
vart gift 1789 med Dåret Olsdatter fra Vegset øvre. De flytta til Holem og
tok i bruk plassen Holemsrønningen-Falset bnr 4. De dreiv plassen fram til

52