Page 66 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

63

Erik Jonsen fikk skøyte på havparten av gården i1798. Det skyldes at han i
første omgang bare fikk kjøpt den halvparten som svigermoren disponerte
etter skifte. Den andre arveparten fra Gollaug sine døtre først i 1806. I
folketellinga fra 1801 står: Enke etter 1. ægteskab Beboer og bruger
halve gården med sin svoger. Det er med å forklare hvorfor han fikk
skøyte på bare halvparten i 1798. Ser en mer i folketellinga fra 1801 finner
en at det er 16 personer ”bosatt” på gården. Gollaug sin søster Ane d y bor
fortsatt på gården. Her er en huusmand med jord: Ole Nilsen (enkemann)
og hans to voksne barn, Nils Olsen 34 år, Kirsten 31 år. Hvilken

husmannsplass Ole Nilsen var driver på er vanskelig å stadfeste da det ikke
er kjent i noen offentlige skriv at Jørstad hadde non annen husmannsplass
enn Gammel - Grendstad på den tiden. Videre er her en tjener: Joen
Einarsen 18 år og en kvinne Ingeborg Larsdtr 60 år ugift: lægds menneske.

Erik Jonsen var født i 1767. Han ble heller ingen gammel mann her på
Jørstad, han døde i 1833 bare 66 år gammel. Erik må ha gjort en god jobb
som gårdbruker her på Mellom. Kaskje hadde han arvet noe etter sin far
som etterlot seg en stor formue (1105Rd.) Men han måtte også ha
opparbeidet gårdens standard og verdier betydelig. Det viser sølvskatten
som ble utskrevet i 1816. Sølvskatten var en ekstraskatt som vart innført i
1816, den skulle gi et grunnfond til etableringen av Norges Bank. Skatten
vart utlignet på landets formuer. For hele Snåsa kommune vart det
utlignet 2730 spesiedaler. Kommunen selv måtte velge en
likningskommisjon på 3 mann som skulle fastsatte formuen på hver enkelt
gård og husmannsplass, og etter det bestemme skatten sin størrelse. Til
formann i kommisjonen vart sogneprest Sven Busk Brun valgt. Og han og
gammel presten var de to som måtte punge ut mest, hele 60 riksdaler hver.
Erik betalte 20 spesiedaler, Ole Olsen den 2. som var driver på Jørstad
Nordre betalte 14 spesiedaler. Gjennomsnittet på gårdene låg mellom 10
og 15 spesidaler. De aller største gårdene (8 stk.) måtte ut med 24
spesiedaler. Mellom var på den tiden i bedre stand og hadde større verdi
enn Nordre. Erik hadde løftet gården til å bli den med største verdi
(formue) i grenda. Det var faktisk få gårder på Snåsa som betalte mer. En

66