Page 52 - GMDSS GOC 2017_1

3 – SATELLITTKOMMUNIKASJON

Polar bane

En satellitt i polar bane beveger seg i sirkelbaner over jordens poler. Høyden på disse banene er
ofte mellom 800 og 900 km over jordoverflaten. Det gir en omløpstid på ca 100 minutter, det
vil si 14 omløp i løpet av ett døgn. Fordelen med disse satellittene er at en enkelt satellitt med
tiden kan dekke hele jordkloden. Det gjør at satellittene egner seg godt til oppmåling,
kartlegging, navigasjon og overvåkning. Ulempen med å bruke satellitter i polare baner, er at de
blir utsatt for sterk partikkelstråling fra sola når de passerer over nord- og sørpolen.

Lav bane
Satellitter som beveger seg i lave baner (Low Earth Orbit, LEO), går i tilnærmet sirkelbaner
rundt jorda. Disse banene har en høyde på ca. 200 til 1500 km over jordoverflata. Banehøydene
er begrenset nedad av friksjon i atmosfæren og oppad av det nedre van Allenbeltet (van

Allenbeltet består av to strålingsbelter med elektriske ladede partikler som er fanget av jordens
magnetfelt. Det indre strålingsbeltet befinner seg mellom 700 og 6000 km over jordoverflaten.
Det ytre strålingsbeltet strekker seg omtrent 15000 til 25000 km over jordens overflate). De
lave banene gjør at satellittene får stor hastighet og kan passere over et punkt på jordoverflata
flere ganger i døgnet. Satellitter som brukes til forskning, jordobservasjon og kommunikasjon
benytter lave kretsløp.

Middels høy bane
Satellitter med høyde fra ca 10 000 til 20 000 km over jordoverflata, beveger seg i middels
høyde baner (Medium Earth Orbit, MEO). Disse banene befinner seg mellom det nedre og det
øvre van Allen beltet. Satellitter i middels høye baner brukes ofte til navigasjon.

Høy bane
Satellitter i høye baner (High Earth Orbit, HEO) kretser rundt jorda med en høyde på over 20
000 km. Banene er nesten sirkulære og banehøyden er begrenset nedad av det øvre van Allen
beltet. Satellitter i disse banene benyttes blant annet til navigasjon.

52