Page 51 - GMDSS GOC 2017_1
P. 51
3 – SATELLITTKOMMUNIKASJON
3 – SATELLITTKOMMUNIKASJON
Satellittsamband er i dag den viktigste kommunikasjonsveien for langdistansekommunikasjon.
Den første kommunikasjonssatellitten, «Early Bird», ble skutt opp av USA i 1965. I hovedsak
kan en si at satellittkommunikasjon har tre viktige bruksområder:
• Faste samband mellom forskjellige teleadministrasjoners telenett
• Kringkasting av fjernsyn- og lydprogrammer
• Mobile tjenester
Satellitter
Satellitter kan gå i mange forskjellige baner. De kan være sterkt elliptiske eller nesten sirkulære,
høye eller lave. Satellittens bruksområde er avgjørende når man skal velge hva slags bane den
skal ha. En satellitt i høy bane vil kunne dekke store deler av jordoverflata, mens en satellitt i
lav bane vil bruke mindre effekt for å dekke et mindre område, i tillegg til å ha god oppløsning
og detaljrikdom.
Geostasjonær bane
Satellitter som holder samme posisjon i forhold til jordoverflaten kalles geostasjonære
satellitter, og står rett over ekvator i en høyde av 35 786 kilometer. Jordas omkrets ved ekvator
er ca 40 000 kilometer. Ved høyden disse satellittene står i over ekvator vil jordens
tiltrekningskraft og sentrifugalkraft balanseres mot hverandre. Satellittene vil derfor følge
jordens rotasjon og vi vil derfor oppleve at disse satellittene står i ro.
De vanligste kommunikasjonssatellittene er plassert i geostasjonær bane. Til maritimt bruk
innen GMDSS har vi Inmarsatsystemet som benytter geostasjonære satellitter.
51
