Page 19 - kortvika_Neat

8. mai 1945 i Storgata. Folkemengden samlet for å høre på radio. Polititroppene ankommer Kabelvåg, og folk går mann av huse for å være vitne til dette store øyeblikket.

Hun fortalte meg at hun en gang på fjorden, uten- om å vise ro og sindighet, og om ikke å provosere møtt av hundrevis begeistrede kabelvåg væringer, hvor prost Skjeseth ledet takkegudtjenesten. Den
for Gjesvær i Finnmark, hadde sett sjøormen på den tyske stridsmakt. 8. mai var det flere enn som marsjerte med troppene, og så dem vel inn- store kirken var fylt til siste plass, og da
nært hold, og at hun var helt overbevist om dens londonregjeringen som fryktet at de hundretusen- kvarterte i en av ingeniørboligene på Finneset. orgeltonene til Elias Blix’s “Gud signe vårt dyre
eksistens. En dag hadde jeg post med til henne fra er av tungt bevæpnede tyske soldater som ennå Så opprant 17.mai 1945, og Kabelvågs bebo- fedreland” lød under det mektige kirkehvelvet,
hennes eneste sønn, som hun levde i uvisse om. I befant seg i Norge, ville fortsette kampen. Men ere ble tidlig på morgenen igjen, etter fem lange og de mange frammøtte sluttet seg fulltonende til,
glede og begeistring for dette, danset hun rene heldigvis, slik gikk det ikke. Tyskerne på “Kreta” år, vekket av skytebas Rudolf Olsens kraftige da først var det liksom at jeg fattet at krigen ende-
krigsdansen for meg. Og hun var ikke den eneste og i “Tunis” hadde en slags selvpålagt husarrest. dynamittsalutt. Skoleelevene var, til tross for lig var over, og at Norge igjen hadde gjenvunnet
som levde i uvisshet. Hver dag kunne vi i Lofot- De få tyskerne vi så, var uten våpen, og var iført krigstid og rasjonering, stivpyntede og iført det sin frihet. Prost Kristen Skjeseths preken ble for
posten lese om evakuerte som gjennom avertisse- hvite armbind. Men derimot dukket norske hjem- beste som kunne framtrylles. Syttendemai sløyfer alle tilstedeværende en gripende opplevelse.
menter fortalte hvor de var, mens de samtidig mefrontsoldater opp, noen iført grønne armbind og flagg ble funnet fram. Syttendemai komiteen Gjennom gangstemaet i prekenen var, slik jeg
etterlyste adressen til slekt og venner. Vi kunne og gevær, og andre i stilige, norske uniformer. og Kabelvåg Musikk forening var på plass, og husker det, at vi alle skulle vise takknemlighet og
også lese om de alliertes framganger på alle fron- Disse sørget for ro og orden. Og ved siden av å ledet an i toget under ledelse av den mangeårige glede for at Gud hadde gitt oss fred. Og til tross
ter, og alle, inklusive tyskerne, skjønte at krigen, arresterte norske nazister, tok de seg av de jen- dirigenten, Knud Knudsen Wold. Og som ivrig for at Skjeseth personlig hadde lidd de smertelig-
som hadde vart i nesten fem lange år, nærmet seg tene som hadde pleiet omgang med tyskerne. deltager tør jeg hevde at hverken før eller senere ste tap som følge av krig, talte han inderlig om
slutten. Noen av disse ble beordret til å vaske brakker har musikken og hurraropene runget så høyt og forsoning, og om det å ikke bære nag mot våre
Så opprant 8.mai, og Tyskland kapitulerte. eller steder hvor tyskerne hadde holdt til. friskt gjennom Kabelvågs gater som hin vakre fiender.
Skolene fikk fri, og det var et yrende liv i En tysk soldat så jeg i huj og hast, og på åpen maidag. Prosesjonen, som også omfattet elever Ca. tre uker senere lyktes det mine foreldre å
Kabelvågs gater. I Storgata var der rigget opp en lastebil, bli bragt til Svolvær etter et selvmords- og lærere både fra realskolen og gymnaset, tok en anskaffe skjorte og konfirmasjonsdress hos P.
stor høyttaler, og fra den hørte vi fredsklokkene forsøk, som etterhvert viste seg å ha lyktes. Etter sving oppom Tuberkulosehjemmet, hvor pasien- Kolflaath, hvoretter jeg ble konfirmert i kirken av
fra BBC og slagene fra Big Ben. Så fulgte siste et par dager, ankom over Narvik den første ter og stab ga oss en jublende velkomst, før den aldrende prosten. Og der og da startet mitt
nytt, fulgt av formaning fra Konge og Regjering kontingenten med norske milorgsoldater, og ble gledestoget under full musikk fortsatte til kirken, farvel til “Min barndoms dal”.

78 79