Page 42 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

39

det ikke fantes hus? Det ble sikkert mange høystaker og enkle høyløer den
høsten. Det var verre med kornet det kunne ikke stå ute til vinteren.
Skadeomfanget var enormt når alle husene på to gårder var nedbrent. En
stor oppgave med husbygging låg foran dem. Det er vel lite trulig at det var
mulig å bygge permanente hus til både folk og husdyr før vinteren. Her
måtte det sikkert improviseres med midlertidige løsninger så en berget til
en fikk ordnet med materialer og hjelp. Og ikke minst den store
økonomiske oppgave det var å bygge opp en helt ny gård. Men først måtte
de skaffe seg det mest nødvendige av klær til hele familien. For Baard som

hadde åtte unger å forsørge var ikke det gjort i handvenning. Videre
manglet de kjøkkenredskaper og sikkert det meste av andre
håndredskaper. Alt måtte anskaffes på nytt og det ville koste.

De to hardt rammede bøndene på Jørstad såg at de første åra etter
tragedien ville bli et økonomisk slit. En måte å lette den økonomiske
situasjonen på, var å søke myndighetene om skattefritak. Skatte og
sagetinget var den muligheten: nyde nogle Aars Kongl: skattefrihed med

videre. Hva som skjedde med denne søknaden, om den i hele tatt ble
”behandlet” eller om den rett og slett ble avslått er ikke kjent. Men i hvert
fall har ikke fogden Jacob Hammon tatt søknaden til følge. For to år senere
(år 1731) må brukerne sende en supplikk. (en supplikk er et klageskrift
eller et bønneskrift som går til høyere myndigheter eller til kongen)
Supplikken er datert den 5.feb.1731 og det kommer svar fra
Rentekammeret i Trondheim den 24. mars samme år til fogden Jacob
Hammon: Saa haver iudj Anledning af Skatteforordningen, berørte
Oppsiddere af deres paaboende og saaledes Afbrendte Gaarders Skyld, tvende

Aarringers Skattefrihed fra indeværende Aars begyndelse at gotgjøre. Det
var grei beskjed fra Stiftamtmand Jacob Benzon. Det var ett unntak :
Munderings og StandQvarteer pengene allene undtagen. Dette var gode
nyheter for oppsitterne på Jørstad, selv om det tok nesten to år fra de
hadde sendt søknaden om skattefritak. Samtidig må en ha lov til å si at
fogden Hammon fikk en ”stripe i lakken” etter pålegget fra Stifts amtmann
Benzon. Skattene var en tung belastning for bøndene på den tiden og det

42