Page 37 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

34

Ute i den store verden var det urolig. Sverige var en stormakt og førte krig,
ledet av Karl den tolvte. (den store Nordiske krigen 1700- 1720) Forsvaret
i Norge var stort sett bygd på bondehæren, finansiert av legdsvesenet,
dette var en belastning for bøndene. I 1704 klaget bøndene på Snåsa over
alt det de ble pålagt å skaffe til legdssoldatene: Nu lægges vi paa Hylstre,
Sækker, dobelte Skjorter, nu halsduger, nu sko, nu strømper. Sakene ble kjøpt
inn av offiserene, til alt for høge priser mente bøndene som måtte betale.
Til å begynne med var Trøndelag lite berørt av krigen, bortsett fra de flere
skattene de fikk pålegg om. Men i 1718 vendte Karl den tolvte seg for alvor

mot Norge. Det norske militære prøvde å holde seg underrettet om
svenskenes planer. Også her spilte presten Niels Muus en viktig rolle med
sine kontakter i Jemtland. Og han skrev rapporter om svenskenes planer og
sendte disse til generalene Wind og Budde. Dette var farlig arbeid for den
gamle presten. Sist i august sendte general Armfeldt en tropp med soldater
vest over fjellet til Snåsa. Niels Muus var i Hylla for å se til høyonnsfolket.
Og om morgenen den 27. August 1718 kom en del av denne troppen til
Hylla. Niels Muus ble tatt til fange. Han ble som 75 åring ført over fjellet
som krigsfange. Det sier litt om den betydning svenskene la i presten sitt
etterretnings arbeid. Den 11. September rykket general Armfeldt over
grensen i Verdalen med hæren sin, det var en stor hær ca. 10.000 mann.
Vardene flammet opp over hele Trøndelag. Armfeldt sitt felttog; både hans

triumfferd og hans tragiske tilbaketog over fjellet er vi godt kjent med.
Senere ut over høsten ble det meste av soldatene på Innherred beordret
sørover for å kjempe mot styrkene til Armfeldt. Snåsa var således dårlig
bevoktet mot eventuelle inntrengere fra øst. Så sent utpå høsten gjorde
svenskene et direkte innfall i bygda. Det var 200 dragoner (bevæpnede
bønder) og 150 menn fra infanteriet som rykket ut fra Duved og krysset
grensen ved Holden. Det var bygd skanser på Kjenstad og ovenfor Belbu,
skansen på Kjenstad var bemannet så svensken kom ned over Reinsjøen og
Raukleiva til Sørbygda. De fortsatte framover bygda, ved kirka sto en
mindre avdeling norske soldater som ble angrepet av svenskene. De hadde
lite å stille opp med mot svenskene. Soldatene dro videre gjennom bygda
og de tok seg til rette mest som de ville. For mange bønder ble det ei hard
tid. Gård etter gård ble inntatt, svenskene trengte forsyninger. Mat og klær

37