Page 34 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

31

Det er vel mye som tyder på at også Baard fikk ta del i den framgangen som
jordbruket hadde. For vi vet at her på Jørstad var korndyrkinga alle rede
godt utviklet. Korntiende kan forteller mye om det, i 1704 var den som
tidligere nevnt på hele 335 tønner (1 tønne = ca 90 kg bygg) for hele bygda.
På tross av at det var et ”uår” i Trøndelag. Jordsmonnet på vestbygda og
på Jørstad var også på den tida noe av bygdas beste kornjord. Men allikevel
var det flere gårder i bygda som betalte større tiende i korn enn på Jørstad.
Om kornets store betydning forteller også skifteprotokollen fra 1691 noe
om. Der det skrives at gården har en: fossequern med Redschab. Og da skifte
var satt den 26. Juni, hadde gården fortsatt midtsommers: Biug 7td. Og

Hafre 8td. Dette til en verdi av 15 Rd og 3ort. Dette kornet hadde en verdi
som var det halve av alt det Bård ble sittende igjen med etter skifte.
Kornbingene var ikke tømt selv om årets såkorn for lengst var i jorda. Det
sier litt om kornets betydning. Snåsningene var meget flinke korn dyrkere,
det viser blant annet en tiendeoppgavene fra 1720. Her hadde snåsningene
en snitt avling på 30 tønner pr spann mens Sparbu hadde 11 og Beistad 14
i snitt. Tallene trenger ikke å være helt korrekte, men de viser tydelig at
Snåsningene var meget flinke korndyrkere.
Poteten var ennå, rundt århundre skifte, ingen vanlig vekst i jordbruket her
på Snåsa.

Ei ”jordbrukstelling” fra 1723 viser følgende like tall for Jørstad Mellom og
Nordre: Utsæd: ½ våg rug, 2 tønner bygg, 4 tønner havre, ½ pund lin.
Høyavling; 8 lass hjemme, 25 lass fra forskjellige utslåtter. Bestning; 2

hester, 9 kyr, 3 ungfe, 12 sauer, 6 gjeiter. Begge gårdene er oppgitt til å
ha like stor avling og like mange husdyr. Om disse tallene er riktige er jeg
litt usikker på, men de er fra G. Skavlan sitt grunnlagsmaterial til
Snåsaboka.

34