Page 31 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

28

Først på 1700 tallet bodde det ca. 1000 mennesker på Snåsa og 130
gårdsbruk i full drift. Og i manntallet for 1701 er det oppført 12
husmannsplasser, blant dem flere brukere som er fra Jemtland.
Tiende ”skatten” i 1704 var for hele bygda: 134 tønner bygg og blandakorn
og 194 tønner havre. Dersom en gangerer dette med 10 ville det ha vært
Snåsa sin kornproduksjon i1704 som da ville ha vært ca. 24 tonn. Disse
tallene er ikke fullstendige så en må vel plusse på litt for å få kommunens
totale korn produksjon. Snåsa bøndene fikk først på 1700 tallet ry på seg
for å være fogderiet sine beste korndyrkere.

Lensmannen var det nederste leddet i embetsstyret og futen sin "høyre
hånd". Han var bonde blant bønder: kongens ombudsmann og bøndenes
tillitsmann. Lensmannsombudet var tillagt en av de høyest ansette
bøndene i bygda. Stabil lensmannsgård ved århundreskifte var Breide.
Kanskje den mest vellstående gården i bygda på den tida. (var enda ikke
delt) Lensmannsgården hadde den fordelen at den slapp å betale leidang.
Breide var lensmannsgård i til sammen i 150 år.
Leidangen var opprinnelig et system for å organisere en kystflåte med
tanke på forsvar. Rundt år 1000 var leidangen i sin mest suksessrike
periode. Men den utviklet seg senere til en skatt som skulle betales av alle
frie bønder. Den varte helt frem til 1800 tallet.
Ei stygg drapshistorie preget denne tidsperioden her på Snåsa. Det var en
same her på Snåsa som ble kalt Blå-Nils, han var meget rik og hadde stor
familie. Sitat fra Snåsaboka: Han hadde mange, ja "fast utallige" reinsdyr og
dessuten flust opp av skinnvare, sølv, svenske og danske penger, kopperkjeler
og andre saker.

31