Page 30 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

27

Tidsbilde ca. 1700

År 1700 var det tid for å skifte ut den gamle julianske kalenderen, til den
gregorianske kalenderen. Dette for å rette opp det avvik som hadde
oppstått gjennom århundrer i forhold til solåret. Det betydde at man”
hoppet over en del dager” fra den 18. februar til den 1. mars. Det hadde
liten praktisk betydning for den enkelte bonde. Men det var en justering på
linje med Danmark og Europa.
Kongens øverste representant i Trøndelag var stift amtmannen i
Trondheim. Snåsa låg til Inderøy fogderi, fogderiet var amtmannen sin
”forlengede arm”. Fogden eller "futen" som han ble kalt blant folket. Han
var og ble betraktet som den lokale øvrighet. Futen ved århundreskifte var
Nils Knutsen. Snåsningene var missfornøyd med Knutsen. Og de sendte inn
klage på ham for at han krevd inn penger til anskaffelse av
ammunisjonssleder til legdene, mens han hadde beholdt pengene selv.
Futen var i en posisjon som det kunne var fristende å missbruke, da til en
økonomisk og personlig vinning på den tiden.
Bygdeting ble holdt av futen 2-3 ganger i året. Bygdetinget ble også en
"utøvende" domsmyndighet, "godkjent" som en ordinær domstol. For å
føre dommen i pennen ble det derfor tilsett en s(v)oren skriver -

Sorenskriver. Fra å være en hjelper og veileder for ”bondedomstolen”,
gikk snart denne "sorenskriveren" over til å bli den virkelige dommeren på
bygdetinget, dette i kraft av sin autoritet og dyktighet.
Nils Olsen Wind var sorenskriver i perioden; 1680 - 1709. I følge
Snåsaboka var Nils Olsen Wind den dårligste av dem alle. Sitat: en skarv

som var misslikt både av bønder og overordnede. I 1704 har bøndene på
Snåsa ei lang liste med klagemål mot ham; han krevde høgre skrivertoll en
rett var. Ved arveskifte var han så ublu til å ta seg betalt at det ble ingenting

igjen på arvingene. Å være missfornøyd med "øvrigheta" er ikke noe
særegent for denne tidsperioden, men Nils Olsen Wind var vel en av de
verste til utnytte sin posisjon, og da til personlig vinning. Baard fikk jo
prøvd hans rettferdighetssans! Også Baard sin bestefar; Faster Baardsen
hadde dårlig erfaring med ”øvrigheita”.

30