Page 40 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 40
37
Brannen i 1729
Baard var nu blitt en gamme mann etter denne tids målestokk, men i god
form. Han ville snart fylle 70 år. Og han var fortsatt driver av gården. Dette
året skulle bli et skjebnens år for Austgarden. Som tidligere nevnt låg de to
gårdene (mellom og nordre) samlet der mellom ligger i dag. På den andre
gården var det Ingebrigt Olsen som nu var driver. (fra 1725) Hvor mange
hus de to gårdene hadde til sammen er i dag vanskelig å si. Men en kan vel
grovt summere opp som følgende: hvert sitt bolighus, hvert sitt fjøs, hvert
sitt stabbur(2hver), smie, bekkstugu og kanskje vognbu / ”lager hus”. Noen
av husene kunne kanskje være i felles bruk. Men et stort antall hus var
samlet på et lite område, husene sto tett. Mange av husene måtte ha vært
forholdsvis av nyere dato, da det bare var en bruker i Austgarden så sent
som på 1690, mest truleg noe tidligere. To gårdsbruk var bygd opp i løpet
av 30 til 40 år, da måtte det ha vært en del nye hus.
Fra gamle skriftlige kilder er det kjent at den 17. juni i 1729 dreiv de med
fargekoking i bekkstugu til Ingebrigt. Av en eller annen grunn hadde ilden
tatt overhånd og satt fyr på bekkstugu. Så nært inntil hverandre som
husene låg, spredde ilden seg fort. Snart sto de fleste av husene på de to
gårdene i flammer. Hvor mye av husene som ble berget er ikke kjent. Men i
følge et ”TINGSVITNE” som ble satt opp på Breide var det Baard som ble
hardest rammet. Begge bura hans brant ned: med den gode Guds velsignelse
og forråd. Og det som vart berga for Baard sin familie, var stort sett det de
sto og gjekk i.
Gerhard Schøning skriver i 1774 om husene på Snåsa: Her bruges mange og
smaae Huse; faae af dem bordklædes, de forsynes slet med Underlage af sten,
eller sættes næsten paa den bare Mark, hvorover de hastige forraadne.
Gårdenes huse staae ogsaa til dels alt for tæt sammen og alt for uordentlig,
saa man ved paakommende Ildebrand kan faae eller ingen af dem redde. Det
er vel mye som taler for at husene på Jørstad i 1729 var tilnærmet lik det
Schøning her beskriver.
40