Page 86 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

83

som ligger med kuven opp. Imellom stokkene er det fylt leire. Leira skulle
isolere og den skulle stoppe fukten fra fjøset under, så den ikke trekker opp
i høyet på låven.

Da jeg rev ned den gamle fjøs muren i 1975 husker jeg at på østre siden av
fjøsporten på gårds plass siden, helt øverst på fjøs kasse muren. Der var det
en støpt sement plate hvor det sto O. E. Jørstad og årstallet 1860. Jeg går ut
fra det var året da det ”nye” fjøset sto ferdig. Fjøskassen var muret av flat
kalk stein fra Finsås berga. Fjøskasse muren var ca. 1meter tykk med hul
rom i midten, som var fylt med torv for å isolere. Muren var nu (i 1975) i
dårlig forfatning og måtte erstattes med en ny vegg av trevirke. Stein
muren på syd siden av fjøset var tidligere skiftet ut av min far. På gårdsiden
ble det gravd ei dyp stor grøft langsmed muren og den gamle grå stein
muren vart veltet ned i grøfta.

Bygging av nytt fjøs var en arbeidskrevende oppgave med de
hjelpemidlene en hadde midt på 1800 tallet, i hvert fall når fjøskassen
skulle mures av gråstein. Fjøsbygginga var sikker planlagt og forberet i god
tid før byggestart. Den murte fjøskassen var bra nøyaktig 20m lang og 10m
bred (utvendige mål) og 2m høg, på enden mot frau huset ca. 3m høg. Med
1m tykke vegger ville det gå forferdelig mengder med stein. Hvor skulle en
finne egnet murstein til dette? Finnsåsberga selvfølgelig! Da var det sikkert
en fordel for Ole at sønnen Erik var frier til grunneieren sin datter og at det
i tillegg var tjukke slekta. Så det bød sikkert ikke på noe problem å hente
stein der. Men det var en kjempejobb å bryte ut egnet stein og ikke minst
frakte den ned til bygge tomta. Det er litt vanskelig å regne ut nøyaktig
hvor mange m3 med stein som her ble benyttet, da hull rommet i muren
sikkert ville variere en del. Et grovt anslag må bli et sted mellom 100 og

150m3. Best egnet transport den gangen måtte være å legge steinen på
slede og kjøre den frem på vinter føre. Det er lett å tenke seg at dette var et
meget tidkrevende arbeid og et tungt arbeid. At gårdens folk maktet dette
alene er helt utenkelig. Ser en i folketellinga for 1865 så er det dette året på
gården 2 tjenestekarle og 2 tjenestepige. Men de 4 personene er nok bare
den arbeidskraft som trengs til den daglige driften av gården. Så innleid
håndverkere var helt nødvendig. Det måtte til personer som både

86