Page 89 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

86

Hvorfor de ville bygge låna slik som den ble bygd, er vanskelig å si nu i
ettertid. Låna ville skille seg ut fra andre Trønderlåner i bygda. Kanskje var
det hensikten? Med full takhøyde i begge etasjer ble den veldig høg i
forhold til andre låner i grenda. Og når det ble valgt en annen type vindu,
kors vindu og store ruter, som heller ikke var vanlig i bygda. Fikk den et
utseende som var helt utenom det vanlige. Men det vart jo et prektigt bygg.
Da denne låna vart revet i 1967 fikk vi se at den var bygd i to etapper. Kår
delen var bygd helt inntil hoveddelen med yttervegg mot yttervegg helt
inntil hver andre, så det ikke var synlig når bordkledningen var på. Altså

må det ha vært bygd i to etapper men i den tidsperioden som er angitt
tidligere. Om det hadde vært et stort løft med mye hardt arbeid å bygge
nytt fjøs og låve, så ble det ikke noen lettere oppgave å sette opp ny lån.
Med en grunnflate på over 200m2; 6m. brei og 34m. lang, var enda et stort
prosjekt på gang. Kanskje var det veldig fornuftig å fortsette
byggevirksomheten. For nu var kunnskapen om både muring og tømring
fersk og håndverkerne var sikkert de samme som bygde fjøset. Og en visste
hva de var god for.

Bare det å skaffe nok materialer av murstein og tømmer var en
kjempeoppgave. Med en grunnmur som hadde en total lengde på 80m. og
to murte mat kjellere (to kjøkken) så ville det igjen gå store mengder med
egnet murstein. Grunnmuren var ca. 1m. høg og en halv m. bred. Med de to
kjellerne ville det gå minst 50m3 med flat murstein. I tillegg skulle det
mures 3 tre skorsteiner, under to av pipene skulle det også være ”kanes”,
det i begge de to kjøkkenene. Å skaffe nok tømmer var sikkert bare et
spørsmål om å ha nok arbeidskraft. Men det er mye arbeid før stokken er
klar til lafting. For det er fint håndverks arbeid som skal gjøres nøyaktig,
dersom laftinga skal bli bra. Hele låna var laftet og alle delingsvegger som
skilte rommene på tvert av lengderetningen var også laftet. Alt arbeid var
manuelt fra grantreet vart hogd til stokken var klargjort for lafting med
unntak av kanting og dimensjoneringen av stokken til 6 tommer. Hvilket
sagbruk som vart benyttet til dette, er i dag umulig å si noe om. Enten var
det Fenningsaga eller så var det Kleivfossaga.

89