Page 90 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

87

Alle oppholdsrommene i låna; kjøkken, dagligstue, finstue og kammers
hadde ”speilpanel” på alle veggene. Veggpanelet hadde en kantliste i høyde
med nedre kant av vinduene. Speilpanel var vel datidens mote, noe som ga
glatte og fine vegger. Alle dører i første etasje var veldig store med en
”lysåpning” på 215cm. høg og 95cm. brei. Noe som var vanlig på den tiden
var; de høye dør stokkene, men det var ikke særlig praktisk i det daglige liv.
Kjøkken, dagligstue og ”fin stue” var store lyse rom som hadde to vinduer
både mot syd og nord. Kammerset som låg bak vestre inngangs parti hadde
to vindu mot nord og hel vegg mot sør. Dette rommet kunne også brukes

som soverom.

Taket på låna var et flott skifertak. Skifertaket var mest trulig pålagt noen
år etter bygge perioden. Da låna vart revet i 1967 ble dette taket tatt vare
på. I denne tidsperioden var undertegnede meget aktiv i Snåsa i.l. sitt
fotball lag. Et uhell på fotball banen førte til at jeg brakk kravebeinet. Dette
var meget uheldig i en travel situasjon. For her skulle det først være
husriving og etterpå bygging på samme tomt. Og alt skulle gjøres denne
sommeren. Da den flotte taksteinen skulle tas vare på og brukes på nytt, på
den nye låna. Den måtte behandles varsomt og takes ned uskadd. Jeg hadde
venstre hånd opphengt og var ikke egnet til å jobbe på taket. Hele
fotballaget stilte opp på dugnad, og hele det store skifertaket ble ”plukket”
ned på en skånsom og bevarende måte. Stor takk til mine kamerater på
fotball laget. Da skifersteinen var tatt ned viste det seg at troet var pålagt
som tømmer manns kledning. Det kunne tyde på at dette troet var beregnet
til å fungere som permanent tak for en periode. Skifersteinen fra gammel
låna vart tre år senere lagt på taket til den nye låna. Ekspert på
skiferlegging den gangen var Karle Mollan og han tok jobben tross sin
”voksne” alder.

Det kan også nevnes at under eller like etter denne byggeperioden her på
gården, ble det plantet en del trær; balsamtrær (populus balsamifera) på
gårdssiden mot syd, kan sees over taket på stuelåna på maleriet til O.
Gardlaus. Disse trærne kunne i varmt vær, avsondre en veldig behagelig
lukt. Men de hadde en uheldig egenskap; det kunne sprette rotskudd over
alt og helt bort til bygdevein. En annen ting som ble ett problem var at

90