Page 97 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

94

hadde vel det samme resurs grunnlaget. Ut fra disse tallene kan en trygt si
at det var en allsidig og god jordbruksdrift. Det en legger merke til er at
havren hadde en forholdsvis stor plass i korndyrkingen, over 20 dekar
dersom en regner ca. 20 kg såkorn per dekar. Kunne det ha noe med at
hestene fikk noe havre når de gikk i tungt arbeid? En ser også; at nu har
potetene fått en stor betydning i kostholdet og kanskje som for til husdyra.
Men det som overrasker mest er at det ble sådd så mye som ca. 10 kg. erter.
Det er en ganske stor mengde dersom avlingen ble brukt til menneskeføde,
men selvfølgelig mest til dyrefor. Summen av alle disse opplysningene

tilsier at gården ble drevet meget godt.
En annen telling (landbrukstelling) fra 1866 viser helt andre tall: Dyrket
jord i maal: Mellom: 91 da. Nordre: 73 da. Utsæd mellom: bygg 4
tønner, havre 8 ½ , poteter 8 Utsæd nordre: bygg 3 ttønner, havre 6,
poteter 3 Avlinger Mellom: bygg 25 tønner havre 42, poteter 57
Høylass i alt 183 herav i fjellet 46. Avlinger Nordre: bygg 10 tønner,

havre 18, poteter 20 Høylass i alt 166 herav 46 i fjellet. Husdyr
besetningen er stort sett den samme som i 1865. Disse tallene viser stor
forskjell både på dyrket areal og avlinger mellom de to ”parbrukene”. Dette
var litt uventet, og er noe som en kan spekulere over. Tallene kan ha blitt
feil av en eller annen grunn, eller det er en ”årsak” til denne store
forskjellen brukene imellom, det vil jeg ikke spekulere på. Det mest
overaskende er den store forskjellen på areal dyrket mark. Erik Olsen var
jo en drivende flink bonde.

Med en så pass stor mengde utsæd ville disse kulturvekstene kreve en stor
andel av det kultiverte jordbruksarealet. Det kunne ikke bli stort nok areal
igjen med eng til høy, for å ha høy nok til å dekke husdyrenes behov vinter

over. Hvor stort areal og hvor mange vinterlass med høy som vart høstet i
utmarka, i tillegg til i fjellet, er vanskelig å si. Men som den tellingen som
ble utført i 1866 viser, så ga utslåtten ca. 1/3 av årets avling. Det var like
stor andel som på 1700tallet. Utslåttene eller ”slett” som de også vart kalt
var; Breivollen, Storenget, Nynesset, Evjan, (Evjan var også høst seter) en
del av Telnesset, Jørstad holmen (syd for Lannan) fram til 1912,
Fenningnesset, Nordslettet (her har også tjernet som ligger like nedenfor,

97