Page 99 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 99

96

           på  deres eiendom. Kontrakten gjelder  i  6 år  og må avsluttes innen
           utgangen av  året  1878. I avtalen  er  det også  en grensebeskrivelse  over
           hvor hogsten kunne foregå. Her er det snakk om den delen av eiendommen
           som ligger syd for Jørstad elva  og syd for Svart elva. Prisen  for denne
           skoghandelen  er440 spd. Om denne handelen  var  en god kontrakt  for
           selgerne er i ettertid vanskelig å bedømme. Undertegnede husker fra mine
           første år  som tømmerhogger (1957-58)  at det fortsatt var  lett  å  se
           kjøreleiene - hest veiene etter denne tømmer driften. Og gammel karene
           brukte faktisk  Wodahl veien  som betegnelse  på  disse kjøreleiene så

           mange år i ettertid. Denne tømmer driften var vel ei stor tømmerdrift som
           det ble pratet en god del om i grenda. Det er lett å tenke tilbake på den
           skoghandelen Ola Baardsen prøvde seg på i 1764, men som heldigvis vart
           stoppet. Denne  skoghandelen  til  Carl  Wodahl  omfattet  bare en del  av
           eiendommen  og var tidsbegrenset, i  tillegg var  det den delen  av
           eiendommen som hadde den dårligste bonitet og hadde de mest vanskelige
           driftsforholdene på eiendommen.  Skogsalg  på rot  var  en  ganske vanlig
           salgsmetode på den tiden. Carl Wodahl drev denne virksomheten og hadde
           flere slike skoghandler her på Snåsa. Carl Wodahl var født i Sparbu i 1825
           og drev som kjøpmann. Skogen og utmarka til mellom og nordre var mest å
           betrakte som en felles eiendom. De hadde sine faste slått enger og kvar sine
           beiteområder i utmarka, men det var teig blanding og dårlig arrondering av
           hver sine eiendommer. Ordentlig arronderte eiendoms grenser ble det ikke
           før etter jordskifte retten var ferdig i 1925.

           Erik Olsen var en driftig og god bonde. Han var også samfunns engasjert og
           var  noe  aktiv  i  bygdas politiske liv.  Som  en  ser  fra folketellinga i  1865
           losjerte det her på gården en skole lærer; Karl M. Sivertsen fra Levanger.
           Ser ikke bort fra at denne personen hadde en positiv påvirkning på gårdens
           folk. Kanskje mest på gårdens unge, men sikkert også på husbonden som
           ville  være  en ”oppdatert” og samfunnsengasjert husfar. Erik  var  blant
           annet medlem i valgnemnda  for utsending til stortingsvalget i  mange år.
           For å være oppdatert på lovverket hadde han gått til anskaffelse av boka;
           Norsk Lovsamling av 1875. Han var  også  med og ga  sitt  bidrag  til
           startkapitalen, for oppstartingen  av  Snåsa  Sparebank. Bygdas  fremste





                                                99
   94   95   96   97   98   99   100   101   102   103   104