Page 98 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 98

95

           fått navn etter slettet) og Merralislettet, det ligger ikke i selve Tjønndalen. I
           Tjønndalen hadde de også vollen på Tjønndalseteren. I tillegg var det også
           en del  myrslått.  Midt  på  1700 tallet  ble  det her i  Tjønndalen høstet 18
           sommer lass  høy som utgjorde  1/3 del  av  årets  avling. AUSTGARDEN
           hadde  bygsel/feste her så  langt  tilbake som i 1723. Resurssene  der inne
           vart utnyttet mye tidligere. Den siste bygselen som jeg også har kontrakten
           på, i Tjønndalen, er datert den 21. mars 1895. Aarlig Afgift til Statskassen
           erlegges for Tjønndalen Sæter med Slette 1-ien krone og for Merralien Slette
           50-femti Øre.  Denne  bygsel  kontrakten er  utstedet til  Helmer Eriksen

           Jørstad. Om Tjønndal  seteren fortsatt  i 1895  ble  drevet i fellesskap  med
           Nordre er  jeg  usikker  på.  Men  feste er  utstedet  til  begge gårdene i
           fellesskap.

            En ikke ubetydelig del av vinter berginga vart også hentet fra Megard (her
           var  det høyløe)  Høy fra  Megard  vart kjørt  hjem  på  vinterføre. Fra
           Tjønndalen både på sommer og vinters tid. Fra Megard så sent som i den
           perioden min far drev gården. Det har versert mange historier om hvor kalt
           og ikke minst hvor vanskelig føre kunne være på disse turene til fjels. Den
           gang med hest og slede, for å hente hjem vinterforet.

           I 1865 som folketellinga  er  fra, var  nok  det aller  meste av  den travle
           byggeaktiviteten over. I tellinga er  det ikke  nevnt at her bor noen
           håndverkere. Men på gården bor det totalt 13 personer. Utenom gårdens
           egen familie  er det;  2  tjenestekare; Ole  Anfindsen  og Andreas  Pedersen,  2
           tjenestepiger; Bereth Tøllefsdatter og Olava Larsdatter, 1 jæterpige; Bereth
           M Brodersdatter, 2 losjerende; skolelærer Karl M Sivertsen og tømmerhogger
           Kasper Olsen. Så stor som den nye Trønderlåna er blitt med mange rom, er
           det nu plass for å ta inn losjerende.


           Skogstrekningen i ”fjellsiden” var på den tiden mer å betrakte som en felles
           eiendom til de  to  ”parbrukene”  mellom og  nordre. Så  i  1872 blir Erik
           Olsen og Ole Olsen den 4. som er driver av nordre, enig med kjøpmann Carl
           Wodahl  i  Steinkjer  om  salg av  skog på  rot. Det er  her snakk om en
           dimensjonshogst;  alle  trær med en diameter over  10 tommer  i bryst-
           høyde, 6 Alen op fra Roden, som det står i kontrakten, skal kunne hogges




                                                98
   93   94   95   96   97   98   99   100   101   102   103