Page 92 - GMDSS GOC 2017_1

5 – BÆRBART NØDRADIOUTSTYR

Nødpeilesenderens posisjon blir regnet ut av LUT med hjelp av dopplereffekt, jordrotasjon og
satellittens posisjon. Normalt vil to posisjoner vises, den rette og speilbilde posisjonen. En ny
satellittpassering vil bekrefte den korrekte posisjonen og en vil i første omgang få en
posisjonsnøyaktighet på fem kilometer. I Norge har vi nedlesestasjon for de polare
lavbanesatellittene på Svalbard.

Geostasjonære satellitter. (GEOSAR)
De geostasjonære satellittene har innebygd en 406 MHz repeater som tar i mot signalene i fra
nødpeilesenderen. Da geostasjonære satellitter. står i ro i forhold til jorden, er det ikke mulig å
bruke dopplerteknikk til å motta nødpeilesenderens posisjon. For at de geostasjonære

satellittene skal motta nødpeilesenderens posisjon er det derfor nødvendig at den har en GPS
sender og mottaker, men nødpeilesenderen vil sende ut en nøyaktig posisjon mindre enn tre
minutter etter at den har blitt aktivert. GEOSAR systemet er ikke globalt, men dekker 76º nord
til 76º sør.

Medium Earth Orbit (MEOSAR)

Satellittene i Galileo-systemet går i MEO-baner (Medium Earth Orbit) ca 23000 km over jorden
og alle er ustyrt med en SAR-transponder som fanger opp signaler på nødfrekvensen 406 MHz.

Galileos satellittkonstellasjon vil gi global dekning hele døgnet. Dette vil tilføre COSPAS-
SARSAT en MEOSAR-kapasitet med samme globale dekning som Galileo-systemet gir. Denne
dekningen gir raskere oppdagelse av nødsignaler, og en mye mer nøyaktig angivelse av hvor
signalene kommer fra, enn LEOSAR gir. De geostasjonære satellittene gir dårlig dekning på
høye breddegrader, mens satellittene i polare lavbaner gir dekning i polområdene, men kun i et
begrenset område og i et kort tidsrom for hvert omløp rundt jorda. Galileo-satellittene bøter på
begge deler ved å gi god dekning i polområdene hele tiden. Med tanke på klimatiske forhold i

92