Page 162 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

159

Som jeg har nevnt var Albert ”hestkar”. Å arbeide med hestene var det arbeidet
han likte best. Men det er også fortalt historier om Albert at når søndagen kom
og det var tid for å kjøre til kjerka, så likte han å demonstrere hvor rask en hest
han hadde. Var det flere gårder som kjørte samtidig, så jaget han på litt ekstra
for å vise at han skulle bli først opp til kjerka. Han syntes det var gjævt dersom
han allerede hadde satt hesten på stallen når de andre ankom. Det var ikke
bare det å kjøre fort, like så viktig var det å ha utstyr som var litt fint og staslig
og tok seg godt ut. Da gjerne med fint beslag og bjeller som klang vakkert. Jeg

tror ikke Albert var av dem som hadde mest av det slaget.

Kjerka og kjerkbakken var et viktig møtested, så var det ikke noe helt spesielt
som forhindret en, så var det tradisjon å dra til kjerka på søndagene. Det var
viktig at når en var fremme og hestene var kjørt litt hardt, at en hadde stall å
sette hestene i. Spesielt på vinters tid var det helt nødvendig. Heststallene ved
Snåsa kjerka var viden kjent for sitt store antall og den måten de omkranset
både kjerka og prestgården. Dette var noe også Riksantikvar Domenico

Erdmann fattet interesse for, og skrev følgende etter et besøk der i 1927: Det er
egentlig ikke kirkegården som er bemerkelsesverdig, selv om det er enkelte ting
som er av interesse, men kirkebakken og tingstedet. På det store området
omkring kirken og prestegården står ennu 40 stallbygninger i rekke langs
nordsiden av veien, men i gruppe bak prestegården er 12 stallbygninger samlet i
en klynge, men med en tverrgate. Mange stallbygninger er nedrevet, så tallet
har vært over 50, femti forskjellige bygninger, hvorav flere med to innganger og
spilltau. De er av forskjellig størrelse og bygningsmåte, og vidner muligens noget

om gårdens størrelse og betydning, analogt med stenstøttene på kirkebakken i
Fluberg. De fleste er av reisverk med stående panel og bordtak. Andre er laftet
av tømmer, hvorav noen med sval, enkelte med torvtak, andre med skifer eller
spontak. En del er også laftet med bord, en med svalåpning. Mange er i dårlig
forfatning og truer med å styrte sammen, så det er vel et tidsspørsmål hvor
lenge det karakteristiske anlegg kan bli stående. Ny felles stall er oppført
nordvest for kirkegården. Dette var Riksantikvaren sine ord om Snåsakjerka og
Prestgården, Kjerkvangen og kjerk stallan i 1927. Noen gårder hadde felles stall,
Jørstad mellom hadde egen ved siden av Nordre. Jeg kan ikke huske stallene.

162