Page 166 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

163

det var her på gården. Med både ferdigstilling av jordskifte og ikke minst
jernbanen sin inntreden i Snåsa samfunnet. Det var i tiden å få seg mer
utdannelse enn bare folkeskolen. På nabogården (sørgården bnr.23) var det
”påtenkt” en jevnaldrende kar som hette Lars f. 1911, han var brorsønn til
driveren; Johan. Han også hadde planer om videreutdannelse. Begge søkte og
kom inn på Statens Skogskole på Steinkjer i 1933. De fikk begge meget gode
avgangs karakterer, men med Erik et hakk bedre ble det fortalt.

Som jeg har skrevet om tidligere var det trange tider på gården med lite tilgang
på rene penger. Erik innså at han måtte begynne å tjene sine egne penger. Men
først måtte han avtjene verneplikten. I 1935ble han utskrevet til å tjenestegjøre
i det Nordenfjelske Dragonregimentet (NDR) som holdt til på Rinnleire i Verdal.
En kavalerist som det Erik ble, er en soldat som forflytter seg til hest og kjemper
til fots. De blir tradisjonelt kalt for dragoner. Etter avtjent verneplikt var det
hjem til farsgarden for å hjelpe til der. Men det ble det ikke mye egne penger
av. Han gikk til anskaffelse av lastebil. Hvordan han finansierte den vet jeg ikke.

Mest trolig med lån i banken. Det var godt med oppdrag; gruskjøring,
materialer, tømmer og om vinteren snøbrøyting for kommunen. Noe av det
første Erik tok fatt på, etter at han for alvor begynte å ta del i gårdsdrifta, var å
flytte buret. Buret sto den gangen vest om gårdstunet. Det var nemmelig slik at
Nord gården (bnr.1) hadde dyrka jord helt inn mot tunet på øst siden av gården,
før utskiftninga. (en kan fortsatt se en langsgående jordrygg der, etter den
gamle grensen) Nu etter utskiftinga var det mulig å få flyttet buret nærmere
kornlåven. Dette for at frakten av det ferdig treska kornet ikke ble så lang. Det

er i hvert fall fortalt at det var avstand fra låven til buret som var hovedårsaken
til flyttinga. Er ikke helt sikker på årstallet, men det var ett av de tre siste årene
på 1930 tallet.

Noe av det siste Albert gjorde som driver av Jørstad mellom, med tanke på
gårdens fremtid, var å tegne seg som andelseier i Snåsa Meieri. Hans
andelsbrev lyder på 8 – åtte andeler a kr. 400,- Å være andelseier i meieriet ville
sikre avsettningen på gårdens melkeproduksjon. Melk var tross alt, en av

166