Page 164 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

161

Disse to fradelingene viser hvor viktig det var med gjerdehold. Dette med
gjerdehold var noe som vart strengt håndhevet og bestemt gjennemført under
utskiftningen. Alle grunneiere vart pålagt gjerdeplikt langs eiendomsgrensene
etter bestemte kriterier. Og gjerdene skulle vedlikeholdes. Beite i utmark var en
selvfølge, og en stor resurs som måtte utnyttes. Her på gården vart
”heimmarka” utnytta som beiteresurs for både melkekyrne sau og delvis
hestene. Således ble det bygd sommerfjøs for både ku og sauefjøs midt nede i
marka. Sommerfjøset vart bygd i 1926 av Johan Viken. Johan Viken var

”bygdesnekker” som for rundt på gårdene og tok på seg all slags snekkerarbeid.
Han var fra Sørvika under Finnsås, og bodde mye her på gården da han ikke
hadde noen egen heim Han var ungkar. Johan Viken var en meget flink
møbelsnekker og en av hans spesialiteter var kråskap. Kjenner til at det i hvert
fall finnes 3 stk. i Jørstad slekta, disse kråskapene er håndtverk i første klasse.
Kista hans med snekker utstyret står fortsatt på buret, men det er ikke så mye
verktøy igjen i den. En av hans arvinger, i følge hans testamen, ble min tante
Kari.

I samme tidsperioden var det en del ambulerende sagbruk i aktivitet. Et slikt
sagbruk sto også her nede i ”heimmarka”, nøyaktig der dagens ”rask dunge”
ligger. Her ble det saget en god del materialer, blant annet til sommer fjøset. I
1928 ble det også bygd/tømret nytt seterhus oppe i Megard. Materialer til
denne byggeprosessen ble også saget her. Den svære sagflis dungen etter
saginga var synlig i mange tiår deretter. Klarer ikke helt å huske navnene på de
som dreiv dette mobile sagbruket, men jeg tror en av dem hette Småvollan. Før

sommerfjøset vart bygd ble kyrne ført hjem og melket, eller de ble melket
under åpen himmel. Da ”Ny veien” utover Jørstad flatene var ferdigbygd i 1900,
gjorde det ferdselen mye lettere. Og ikke minst det at jordskifte nu var
ferdigstilt for da var eiendomsgrensene fastlagt, og bygginga av sommerfjøset
vart helt sikkert oppsatt på gårdens egen grunn. Det ble også anlagt
strømledning ned til sommerfjøset, men først etter at gården fikk egen
melkemaskin. Men den kom ikke før på 1950 tallet.

164