Page 167 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

164

gårdens viktigste inntektskilder. Andelsbrevet er datert 1. desenber 1939.
Dateringen er med denne dato noe etter at Erik hadde overtatt gården.

Det var mange jevnaldrende ungdommer i grenda. De treftes både i det meget
aktive ungdomslaget; U.L. Vårvon og ellers som i de tradisjonelle ”onna

kafeene” Det var vanlig å holde kaffe nabogårdene imellom, særlig når høyonna
var ferdig. Det var vanlig helt fram til min tid. Erik fikk etter hvert et ”godt øye”
til tausa i nabo gården; Jørstad nordre. Dette utviklet seg etter hvert til noe mer
alvorlig dem i mellom.

Så den 17. juni i 1939 vart det feiring, med stort bryllup her i gården på Jørstad
mellom. Slekt og venner, ja hele grenda vart visst buden. En fornuftig og god
allianse som jeg i ettertid kan se tilbake på med stor glede. Kan ikke huske en

eneste episode hvor det var ukvemsord dem imellom. Heller ikke at de var
uenige om de små ting i dagenes gjøremål. Bare på ett område var de uenige;
at Erik ble medlem N.S. Skal komme tilbake med litt mer om hans medlemskap i
N.S. og landssvikoppgjøret senere. Men dette tema er fortsatt en sår og litt
ømtålig debatt, så det blir kanskje litt begrenset hvor mye jeg vil referere.

Det låg i kortene at Erik som var den eldste i søskenflokken skulle overta
gården. Om det tidligere var planlagt at det skulle skje ganske fort etter

bryllupet vet jeg ikke. Men trolig var det planlagt slik. For den 24. oktober 1939
blir kjøpekontrakten mellom far og sønn underskrevet. Kjøpet av gården med
løsøre ble betalt med kr. 35000,- Det ble ordnet på den måten at Erik overtok
et pantelån i banken på kr.21600,- mens resterende kr. 13400,- skulle
nedbetales kontant over 2 år. Verdien på gården var satt til 20000,- besetning
og løsøre m.m. til kr. 15000,- Albert og Agda skulle selvfølgelig ha kår.

Slik lød kårkontrakten:

1) Bruken av de før benyttede kårrum i 1ste, 2nen og kjelleretasjen i
austerennen av hovedbygningen på gården. Hvis kårfolkene ønsker
nogen istandgjøringa av leiligheten skal de selv besørge dette utført og
bekoste arbeidet, mens kåryteren leverer materiale.

167