Page 170 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 170

167

           gang. Ikke nok med det;  den 30. november 1939  angriper Sovjetunionen
           Finland. Alt dette som skjer ute i den store verden påvirker befolkningen. Alle
           tenker sitt om hva dette kan føre til her i landet. Det var lite min far snakket om
           hva han den gang mente om det som skjedde ute i den store verden. Men det
           var mye snakk om den ”røde fare” og hva den kunne føre til. Det var vel sånn at
           en del av folket så på Sovjetunionen og kommunismen som en større fare for
           landet enn Hitler og Tyskland. I hvert fall blant dem som valgte å melde seg inn
           NS. Partiet  ble startet  i 1933 av  Vidkun  Quisling  og hadde en ideologi som

           orienterte seg mot nasjonalsosialismen og fascisme. Erik melde seg inn i partiet
           i 1942.

           Landet var ikke forberedt på at Tyskland ville gå til invasjon. Men den 9. april
           1940 var den Tyske krigsflåten på vei inn i de Norske storbyene sine havner.
           Krigen var kommet til Norge. Jeg skal ikke repetere Norges krigshistorie bare ta
           med litt av det som har lokal interesse. Ved mobiliseringen da krigen var i gang
           vart Erik stasjonert i Kvam. Han var ikke med i noen direkte kamphandlinger.

           Etter kapitulasjonen var han  i  fangeleir på  Dravlan i  Snåsa  og senere på
           Steinkjer. De Tyske  soldatene og Krigshandlingene forflytter seg nordover og
           Steinkjer og Namsos  blir bombet. Samme dag  den 21. april 1940 ble  også
           Jørstad stasjon bombet. Flyene slapp flere bomber (ca.10stk.) men ingen traff
           direkte på stasjonsbygningen, men pakkhuset ble ille tilredt. Det er fortalt at en
           av bombene traff steintrappa på stasjonsbygningen uten å eksplodere. Det er
           fortsatt godt synlige bombekrater vest for stasjonen, dette etter bomber som
           ikke traff målet.  Det kan her tilføyes at det var oberst Ole B. Getz som hadde

           ledelsen av de Norske styrkene her på Snåsa og som overga seg til Tyskerne
           uten kamp den 3. mai. I ettertid kan en vel si at det var bra. De Norske styrkene
           var tallmessig overlegne, ca. 3000 mann, men de var dårlig utstyrt og hadde lite
           ammunisjon. Det  ville uansett til  slutt ha  blitt  et  nederlag  for de Norske
           styrkene  om  de hadde  kommet  til kamp. Unnsettingsstyrkene fra  de allierte
           hadde fått ordre om trekke seg ut, så det var ingen hjelp å få fra dem. Getz sin
           beslutning om  å  overgi seg sparte  sikkert  mange menneskeliv. De Norske
           soldatene vart internert på gårdene under oppsyn av de Tyske soldatene.







                                                170
   165   166   167   168   169   170   171   172   173   174   175