Page 173 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 173

170

           Nordgrensen  går  herfra i  øst  langs veien til  småbruket  Solvang,  over  bekken
           Fenningen, i 85m. til stein med+. Østgrensen går herfra i syd i 6 m. mot gnr. 67
           bnr. 1 og videre i samme retning 24 m. mot parsellen Vikstad, og fortsetter så
           igjen mot gnr. 67 bnr 1 i 82 m. til nedsatt stein med +. Sydgrensen fortsetter så i
           vest og grenser mot hovedbølet i 95 m. til nedsatt stein med + Herfra i nord og
           følger grensen mot småbruket  Solvang  gnr 67 bnr.  42 i  113  m. til
           utgangspunktet. Kjøperen  av den fraskilte  parsellen  forplikter seg  og  senere
           eiere av parsellen til å oppsette og vedlikeholde forsvarlige gjerder i grensen mot

           hovedbølet. I skjøte som er datert 10. oktober 1940 står det at kjøperen betaler
           kr. 300,-  for eiendommen. Småbruket  er på  totalt ca. 10 da.  og  fikk navnet
           Heimly og bnr. 54.

           Erik var samfunns interessert og engasjerte seg en del i det kommunale arbeid.
           Det  siste  kommunevalget  før krigsårene var i  1937.  Her fikk  han  en del
           kommunale verv: fattigstyret, alderstrygd nemnda, varamann til skolestyret og
           han  var formann  i  skogutvalget. Satt  også  i ett  år som  representant i

           herredsstyret. Ellers kan nevnes at han var medlem i Norges Bondesamband.
           Dette  var en  organisasjon  som  det  var meningen  skulle erstatte  Norges
           Bondelag med ideer fra  og styrt av N.S. Det må  i ettertid både erkjennes og
           beklages at Erik hadde et sammenfallende syn med N.S. sin ideologi, men det
           må  også  bemerkes  at han  ikke var noen  aktiv  medlem.   Krigen og det som
           skjedde i den sine fotespor, skal jeg ikke skrive så mye om. Bare konstantere at
           her på Snåsa ”krydde” det av Tyske soldater. To større leire med boligbrakker i
           Viosen og ” forsamlingshuset Tonehall” med brakker ved Krossgården. Det er

           fortalt at det på det  meste kunne være ca. 1500 Tyske soldater bare her på
           Snåsa. Det er klart at dette preget bygdesamfunnet. Her på Vestbygda hadde
           arbeidstjenesten (A.T.) leir på Vårtun. A.T. var et tiltak for å få ungdom i arbeid
           og til å bli aktive idrettsutøvere. På Vårtun ble det bygd en liten idrettsplass av
           A.T. Den fungerte som  oppstillingsplass både for A.T. og de Tyske  soldatene.
           Denne idrettsplassen vart  senere mye brukt av oss ungene her i  grenda  til
           fotballspill  m.m. Det  var Tyskerne som  etter hvert  overtok  og styrte  dette
           nasjonale tiltaket.







                                                173
   168   169   170   171   172   173   174   175   176   177   178