Page 172 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

169

som den gangen sto på brauta nedenfor gården. Denne braut kanten ble senere
planert da ”storgrøfta” nedenfor gården ble igjen lagt med rør. Kan føye til at
jeg en del år etter planeringen pløyde opp en revolver. Den var helt nedrustet
og fullstendig ubrukbar. De andre våpnene som ble gjemt der nede var sikkert
hentet av noen som hadde kjennskap til gjemmestedet.

Da krigen var et faktum ble det kunngjort av ”myndighetene”: at å være i
besittelse med våpen var strengt forbudt, uten å ha innhentet en helt spesiell
tillatelse. Våpnene skulle innleveres. Således ble det et problem for mange som
hadde jaktvåpen, for våpenet ville de ikke miste. På den tiden var det ikke noe
våpenregister så myndighetene hadde ingen oversikt over de våpnene som
fantes. Det ble tatt i bruk mye kreativitet for å berge våpnene, fram til det igjen
ville være lovlig å ha de i privat eie. Våpnene måtte gjemmes på en eller annen
måte. Det jeg har hørt om slike tilfeller i nærområdet her, er at det ble
nedgravd to bjørne børsser som hadde tilhørt gårdens folk. De vart pakket inn i
noen strie sekker og gravd ned i bakken på syd siden av den bratte reina like øst

for fjøset. Denne bratte reina ble brukt som avfallsplass, så her låg det mye
skrammel og rot. Som det er fortalt, vart børssene nedgravd helt nederst i
denne reina og aldri gravd opp igjen. Denne reina vart senere bakke planert
med bulldoser, så i dag er det vanskelig og påvise stedet nøyaktig. I tillegg til
disse to børssene, skulle det også være gjemt et våpen oppe i Grendstad
berget. Der inne i ei berg skorro, og stengt med steiner sånn at det var umulig å
finne. Da krigen var slutt og våpenet skulle hentes, klarte ikke den som hadde
gjemt våpenet å finne det. Våpenet kunne blitt funnet og stjålet eller gjemt så

godt at det var umulig å finne det igjen. Må bare innrømme at jeg har hatt
mange turer for å se etter gjemme stedet, men uten resultat.

Erik sin søster Alette stiftet familie da hun i 1937 ble gift med Ditleiv Sæther. De
måtte til å få seg sin egen heim, da det i 1938 ble familie økning med sønnen
Steinar. De hadde sett seg ut tomt på Fremmerreita opp mot jernbanesporet og
de ville ha så mye jord at det kunne fø ei ku og litt til. Et lite småbruk som kunne
gi litt til livets opphold. Skyldelingsforretning ble holdt den 20. september

1940.Grensebeskrivelse: I parsellens nordvestlige hjørne er nedsatt sten med+

172