Page 8 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

5

Jørstad

Navnet Jørstad er todelt og opprinnelig en avleding av mannsnavnet
Jorunder/Jørund og stadir- stad/bosted. Navnet er så gammelt at det går
tilbake til vikingtida (år800 – 1050) kanskje tilbake til folkevandringstida.
Stedsnavn som ender på stad er av forskere tid festet til å ha opphav fra
folkevandringsperioden (ca. år 300 - 500).
Av den i Trondhjems kapitelsbok bevarede form; kan sluttes, at gaardens
navn har været Jorundarstadir, samstildes med mandsnavnet Jorunder.
Skrives Niverstad omkring 1520, Jorundstath i 1550, også Jerstadt i 1550,

Jorstad i 1559, fra 1590; Jørstad. De forskjellige skrivemåtene av navnet
kan være påvirket av hvem som skrev. Jeg stiller et stort ? ved Niverstad.

Går en enda lengre bakover i tid er det trulig at gården Jørstad var en del av
det ”valdet” som favnet om hele den ytterste delen av Imsdals - dalføret og
kanskje var den en del av Finnsås. Navnet Finnsås og dets beliggenhet
tilsier at denne gården er den eldste av gårdene her nederst i dalføret.
Historikere tidfester bosetting der og på Kleiv til eldre jernalder; ca. 500 f.
kristi fødsel. At Jørstad var en del av valdet til Finnsås i ut gammel tid, er
ganske sikkert. Når Jørstad ble delt fra Finnsås, så skjedde det mest

sannsynlig på den ”sedvanlige” måten at gården ble delt mellom to brødre.
Det vanlige ved slike gårddelinger var at valdet ble delt på tvert av dalføret.
Dette skjedde ikke her; Finnsås fikk en strekning på ei mil langs med Snåsa
vatnet, fra Brønstad grensa og heilt ut til Strindmoelva/Lauva på
Strindmoen. Mens Jørstad fikk flatlandet langs elva og opp fjellsida til
statsmerke. Bakgrunnen for det er noe uviss, men det hadde selvsagt noe
med naturressursene og terrengformasjonen å gjøre. Men Jørstad vart
stengt ute fra Snåsavatnet. Fiske og jakt hadde veldig stor betydning for
livsgrunnlaget den gangen.

Terrenget her på Jørstad og Bredes flatene er avsettinger oppe på gammel
hav boten. Fra Breide og Jørstad til Breidesmoen og fra Jørstad til

8