Page 9 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

6

Grendstad var det opprinnelig ei stor flate før elva begynte å forme
terrenget. Nede i elva er det på mange steder blåleire og her har det vært
lett å finne mange forskjellige sorter skjell, som skriver seg fra livet på
gammel havbotnen. Så det er ingen tvil, og en vet med sikkerhet, at den
marine grense her i området er på ca. 170 meter og at den går ved de
øverste Kjenstad gårdene. Jørstad flata ligger på ca. 50 meter over havet.
Det er elva Imsa/Jørstadelva som har forma terrenget her utover flatene
mot Snåsavatnet. De mange dalsøkkene nedenfor gårdene her er forårsaket
av gamle ”jordfall” eller ras, og små bekker som har gravd i terrenget.

Landskapet her kan en vel karakterisere som et ravinelandskap. Den gamle
hav boten og litt opp i jordmassene er veldig ustabile. Her er mye
kvikkleire og den utløser lett jordfall. Først på 1990 tall ble det av NVE
foretatt forebygging av elvekanten/elvemelene fra Kleivfossen og ut til
”Bruheim”. Så nu skulle det meste av elva være sikret for graving og
påfølgende ras.

Den første gården som ble etablert her på Jørstad flata, vart mest
sannsynlig bygd på tomta der Jørstad mellom ligger i dag. Det er mange
ting som tilsier det; her er en liten ”gårdshaug” der kår bygningen står i
dag, Austgarden var den størst av Jørstad gårdene. Denne gården;
Austgarden låg også nærmest en naturlig vannkilde; Fenningen.
Austgarden hadde hevd, inntil bygselordningen kom i mer faste former
først på 1700 tallet, på Tjønndalen. Tjønndalen var det nærmeste
fjellområdet til Jørstad gårdene. Den gamle hovedregelen fra 1500 tallet
var at den som eide den største parten i gården hadde bygselretten alene.
Austgarden har hele tiden vært den største av Jørstad gårdene. Dette er
ting som taler for at Austgarden var den første her på Jørstad.

Delinga av hovedbølet i tre gårder kjenner en ikke det eksakte tidspunktet
for, men Jørstad hadde tre gårdsbruk i 1520. Og mest sannsynlig var
Jørstad delt i tre før svartedauden. Denne delingsmåten; at en ”navngard”
vart delt i tre ulike bruk var uvanlig her i bygda. Før delinga hadde vel
Jørstad bare en bygselherre, han som var eier av den største parten i
gården. Forklaringa på denne delingsmåten med tre ulike bruk, er vel den
at de som dreiv de mindre partene, på en eller annen måte oppnådde å få

9