Page 14 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk

11

er vanskelig å si da det ikke er foretatt noen vitenskaplige undersøkelser
her. Etter funnene å dømme kan ”ovnen” ha stått på terrasse/ braut kanten
ovenfor myra. Dersom en slik ovn var av den eldste typen som hadde ei
”naturlig” lufttilførsel og ikke av den ”nyere” typen som hadde luftbelger,
så er en kanskje tilbake til tiden før Kristi fødsel. Vitenskaplig er det ikke
påvist mange ovner av den gamle typen i dette området. En slik
jernproduksjon vil vel tilsi en fast bosetting i området. Her på Snåsa er det
gjort mange funn etter jernvinner og jernproduksjon, og med slaggklumper
opp mot 50 kilo i Imsdalen. I Snåsa kommune er det gjort så mange funn av

rester etter jernproduksjon at en må kunne beskrive denne produksjonen
som en betydelig ”næringsvei” her i bygda.

Ut av jordeboken til Reins kloster fra 1550 går det fram at klosteret eide 2
spann (6 øre) i Jørstad,(mellom og nordre) som tilsvarer landskylda til
Austgarden (med Megard) på den tida og noe seinere. Det er usikkert
hvor tidlig Reinsklosteret ble eier av Austgarden, det kan ha vært helt
tilbake til tida like etter svarte døden. Reins kloster var opprinnelig en
kongsgård. Klosteret ble bygd på 1200 tallet.

Under fru Inger til Austrått sin tid på 1500 tallet, var Reins klosteret
landets største ”private” eiendomsbesitter med over 200 gårder under sitt
herredømme. At Jørstad (austgarden) låg under Reins kloster alt fra først
på 1500 tallet er bra sikkert og kanskje enda tidligere. Og at det bare var
Austgarden av Jørstad gårdene, som låg under Reins kloster. De andre
Jørstad gårdene var enten krongods eller de låg under kirken.

Av skattelistene kan en se at det var tre – 3 selvstendige gårder på Jørstad
tidlig på 1500 tallet, men at Jørstad var delt i tre bruk så langt tilbake som
til svartedauden er mest trulig. Skipskatt som ”full gards mann” vart betalt
av alle tre, Austre, Søre og Vestre i 1559. Fra da av er brukerrekkene greie
å forholde seg til. Men en fullstendig matrikkel for Snåsa får en ikke før i
1647. Navngarden Jørstad i matrikkelen; de tre brukene til sammen, var
den som hadde den størst skylda i kommunen, heilt fram til ut på 1800
tallet. I matrikkelen for 1838 er Kleiv like stor.

14