Page 16 - Jorstad mellom_et historisk tilbakeblikk
P. 16

13

           Anfinnsen som er  den reelle driveren fram til  dette året.  Ola dør  i 1696
           bare 52 år gammel. Ola hadde nok vært sjuk i en periode før han dør. Skifte
           etter han  viser netto  ”medel” på  bare 2 ½ Rd. Før delinga viser
           tienderegnskapene fra 1668 at gården Austgarden betalte; 2 ½ tønne
           bygg og  2 ½  tønne  havre. Det  tilsier  en  stor korn  produksjon  her i
           Austgardeden. Denne store kornproduksjonen kan ha vært medvirkende
           til den  forestående  delings  -  prosessen.  Kornproduksjonen  hadde stor
           framgang på  1600 tallet. Snåsningene var  blant de  beste  i  fylket, dette
           forteller historiske  dokumenter. Historiske dokumenter forteller også  at

           denne perioden midt på 1600 tallet var tøffe år; med uro, kriger, armod og
           nød, kanskje den vanskeligste perioden for bøndene i ”nyere” tid.

           Når Austgarden nu sist på 1600tallet blir delt og det kommer nye slekter til
           Jørstad, må en gå ut fra at det er eieren av Reins kloster som driver frem
           denne delings  -  prosessen.  Det  blir Ola Eriksen  sønn til  Erik  Spore  på
           Brønstad som overtar den ene halvparten; (nordre) og Baard Jonsen sønn
           til  Jon Fastersen  Skartneset den andre  halvparten; (mellom)  Med denne
           delinga blir  det flere  leilendinger som betaler skatt  til  eieren.  Den nye
           slekta som nu overtar i Austgarden, blir ”stamfar” til dagens brukere på
           mellom.

           MEGARD som en del av Austgarden kan sikkert føres helt tilbake til tiden
           like etter svartedauden. Først bare som et underbruk og etter hvert i mer
           faste  former. Det  er jo  kjent i de gamle  skattelistene for  tiendepenge
           skattene, at i 1520 var det bare Aasa som betalte denne skatten i Imsdalen.
           Imsdalen ble  meget  hardt rammet av  pesten, og dalen  ble  så godt  som
           avfolket. Mange av  de gamle  gårdene  ble ”underbruk” (Hevdesåsen,
           Buvollan, Gavelen og mange flere) Når Megard ble fast etablert som seter

           for Austgarden kan en vel med ganske stor sikkerhet si at det skjedde en
           gang  tidlig  på  1600 tallet. Da det  på  den tiden  begynte å bli  vanlig  med
           seterdrift. Og en har  skriftlige bevis  i  en skifteprotokoll fra  1691 som
           henviser til; en kjele i seteren og det er seteren i Megard.

           Deling av Austgarden sist på 1600 tallet førte ikke til at eiendommen
           Megard ble delt mellom de to brukene, men fortsetter som en




                                                16
   11   12   13   14   15   16   17   18   19   20   21